Man kan si hva man vil om eldreomsorg og den greia der, men sannheten er like klar som dagen er tung og mørk - alt var virkelig bedre før. Jeg er altså 26 år. Rent fysisk. Det vil si; det er det som står på fødselsattesten min. 26 år. Men, i hodet er jeg langt over 70.
Jeg er av den oppfatning av at unga i dag er så jævla uoppdragne, og at alle bare bråker og driver dank hele tiden. Sånn var det ikke før. VI måtte pent være ute og sparke fotball. Alene. Idag har unga SFO. Og for ikke å snakke om skolen! DER har man virkelig latt ting flyte over. Unga eier ikke respekt for lærer’n lenger! Hvis vi var frekke mot lærer’n, så fikk vi faktisk juling. Idag får unga en tre-kvarters-samtale med en sosionom, der unga lærer å kontrollere “sinnet” sitt. Juling skulle de hatt. Sosionomene, altså. Og unga. Sånn bare for å være sikker.
Da jeg gikk i skolen, eller folkeskolen som vi kalte det den gangen, måtte vi synge salmer. Jeg tuller ikke; vi sang salmer da vi møttes om morgenen, til lunsj og (selvsagt) sang vi salmer da vi gikk for dagen. Og lærer’n het “Frøken”. Før vi fikk gå inn i klasserommet etter hvert friminutt (ja, vi MÅTTE gå ut) måtte vi stille oss i rekke og to og to. Og så gikk en tillitsvalgt fra klassen og åpnet døra, og inn marsjerte vi. To og to. Som erteris, for å bruke et Forrest Gump sitat. Jenny and me.
Jeg har fortalt andre om hvilken skolehverdag jeg hadde da jeg gikk i Folkeskolen, men det er få som tror meg. Jeg overbeviser dem enkelt ved å synge fem salmer. Det gjør susen. Jeg er nemlig god på salmer. Man blir jo gjerne det etter den oppveksten. Jeg synger blant annet salmer i dusjen.
En av fordelene ved å ha denne noe spesielle ballasten er at hvis man, av en eller annen grunn, er i kirken - så trenger jeg ikke salmebok. Jeg kan alle sammen utenat. Og jeg er ikke kristen engang.
Anyway, det var oss unge gamle dette skulle handle om.
Faktisk, med mitt handicap så ser jeg ganske gammel ut når jeg kommer gående. Jeg har ikke rullator, men det er jammen ikke langt unna. Jeg tipper rullator før jeg runder 30. Og, jeg tuller ikke; jeg er virkelig gammel i hodet.
For eksempel:
- Jeg klarer ikke å gå på byen eller på cafe lenger. Musikken er for høy.
- Jeg har begynt å kjøpe det billigste smøret, og studerer ofte prisene på kjøtt i diverse reklamebilag. Jeg vet ikke prisene på kjøtt i Sverige, men regner med det endrer seg ganske snart.
- Jeg er livredd for å knekke lårhalsen (eller hva som helst egentlig) på vinteren.
- Jeg fryser hele tiden, og kjenner trekk i selv den tetteste stue. Når jeg er på besøk hos en kompis av meg som liker å ha det luftig får jeg alltid låne noen gode lester til beina.
- Jeg finner stor mening i å tilbringe lørdagskvelden med Tore Strømøy på skjermen. Men jeg legger meg helst etter å ha sett Lørdagsrevyen. Eventuelt rett etter Lottotrekningen.
- Jeg er rent generelt skeptisk til ny teknologi. Mobilen min har blant annet ikke støtte for MMS. Fordi jeg ikke ser vitsen.
Poenget er at jeg er en gammel mann fanget i en ung kropp. Og jeg er brennsikker på at det finnes mange av oss. Vi burde startet en egen forening der vi kunne sittet hele dagen og kritisere alt og alle. Ved nærmere ettertanke;
Vi kunne vel bare meldt oss inn i Kristelig Folkeparti.
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: