Jeg har altså intet mindre enn tre særdeles alvorlige kroniske sykdommer som alle sammen kvalifiserer til full uføretrygd hver for seg. Det er leddgikten som plager meg mest. Hadde jeg hatt sånn rar hatt og stokk hadde jeg glidd inn på ethvert gamlehjem. I vinter ble jeg forbigått av en sikkert 284 år gammel dame med rullator.
I forhold til leddgikten er de to andre kroniske sykdommene egentlig bare litt krydder i hverdagen.
Og, som om det ikke var nok; nå kjenner jeg at jeg holder på å pådra meg litt god gammeldags influensa. Yes. Just what I needed.
Anyway, fikk en telefon idag:
Jeg: (Litt trøtt, klokken var bare 3 på dagen og jeg hadde akkurat stått opp) ja, det er hos Jensen?
Han: Ja, god dag Jensen. Det er Marius Legerud som ringer. Jeg må informere deg om at jeg har både én dårlig og én god nyhet til deg. Hvilken vil du ha først?
Jeg: Ta den gode først. Best sånn.
Han: Etter å ha undersøkt prøvene du tok her på sykehuset her for en stund siden, kan jeg informere deg om at du har én dag igjen å leve.
Jeg: Hva? Og hva var den dårlige nyheten?
Han: Jeg prøvde å få tak i deg i går også…
Jeg: Hva faen er det du sier?? Kun én dag igjen??
Han: Ja, det er Per Andre Jensen jeg snakker med??
Jeg: Nei, det er PETER Andre Jensen!
Han: Sorry, feil nummer.
*klikk*
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: