Jeg er av den helt klare oppfatning av at bloggnorge består av enormt mye søppel. Blogg’o'mania Norge er stort sett overbefolket av blogger som for det første ikke har noe som helst å melde annet enn at “jeg liker egentlig ikke å blogge, men jeg føler jeg må det siden det er så mye dritt på fjernsynet i dag”. Dessuten har vi alle bloggene som “vil opplyse oss om noe jævla viktig, liksom”. Sist nevnte gruppe er den absolutt verste. De er så jævla “jeg er seriøs”.
La meg kort oppsummere norges mest oppskrytte blogger. Bloggene er i tilfeldig rekkefølge. De figurerer i listen etter det tidspunktet jeg kom på dem.
Reality Challenged, by Mihoe
Dødskjedelig blogg som stort sett handler om at bloggeren selv er et offer for… vel egentlig alt mulig…men med hovedvekt på alt det menn måtte finne på å gjøre mot de vevre og stakkarslige kvinnene i denne verden. Boka Fittstim ligger i femten eksemplarer på bloggerens nattbord, det er jeg sikker på. Denne bloggen er et oppkast av syt og klaging. Styr unna, med mindre du også er en av disse som mener du alltid blir misforstått, objektivisert og mishandlet av verden rundt deg.
VamPus’ Verden, by Heidi Nordby Lunde
Startet friskt med morsomme innslag og freske spark. Men, i det Hugu Chavez-who-gives-a-fuck tok over det mislykkede landet Vene-driter-jeg-i-zuela, har VamPus’ Verden stort sett VÆRT Venezuela. Det finnes pr idag ikke en eneste stein, en eneste gressplen, ikke en eneste blomsterkvast, ikke et eneste vindkast som ikke har blitt behørig kommentert av VamPus. Greit nok at det er synd på folk som bor i Venezuela. Men, det får da være grenser til engasjement. Ta nå til helvete å FLYTT til Vene-drittland-zuela, hvis det er det eneste du bryr deg om VamPus!
Iversen Revisited, by Espen Iversen
Norges mest populære blogg, som samtidig er den soleklart mest oppskrytte. Finnes ikke en post om annet enn “feelgood”-stuff. Har millioner av kommentarer, fordi forfatteren er så jævla opptatt av å pisse folk opp etter ryggen, i steden for å gro baller nok til å stå for egne meninger. Den sterkeste meningen man kan finne på bloggen er følgende: “Været var greit idag”, etterfulgt av kommentaren “men jeg sier det fordi jeg ble fortalt det av en full onkel, dette er altså ikke min egen mening, for jeg vil ikke bli upopulær hvis noen har hatt dårlig vær i dag”. Ble også redesignet for en liten tid tilbake, og det ser faktisk ganske jævlig ut.
Esquil røler, by en ukjent geek
En av de bloggene som har gått sterkest ut og kritisert medbloggere for å søke høye lesertall. Håpløst all den tid bloggeren selv i enorm grad har forsøkt på det samme, uten å lykkes, hovedsaklig grunnet manglende talent. Skryter uhemmet av å ha nådd førsteplannen på listen over de mest populære innleggene i Bloggrevyen fem dager på rad eller noe. Bloggrevyen er en tjeneste for særdeles spesielt interesserte, og har en brukermasse på omtrent fire stykker. Det lyser dobbelmoral så lang vei av denne bloggen at det - for å bruke et Torbjørn Jagland sitat - blir kvalmende.
Hjorten, by Arne Hjort Johansen
Lederen av “elite-klubben” innen norsk blogging. Ekstremt selvopptatt og nesen-høyt-i-sky-for-jeg-er-så-mye-mer-seriøs-enn-alle-andre blogg. Grusomt kjedelig. Har også en finger med i spillet i Sonitus.org, en slags selvforherligende “kirke” for “eliten”. Den såkalte eliten har mange fellestrekk, men dette med å alltid å heve seg over andre er vel det klareste. Det, og det at de uten unntak er dødskjedelige og uinteressante for alle andre enn sentralstyremedlemmer i Arbeiderpartiet.
Reality Challenged, by Mihoe
Dødskjedelig blogg som stort sett handler om at bloggeren selv er et offer for… vel egentlig alt mulig…men med hovedvekt på alt det menn måtte finne på å gjøre mot de vevre og stakkarslige kvinnene i denne verden. Boka Fittstim ligger i femten eksemplarer på bloggerens nattbord, det er jeg sikker på. Denne bloggen er et oppkast av syt og klaging. Styr unna, med mindre du også er en av disse som mener du alltid blir misforstått, objektivisert og mishandlet av verden rundt deg.
VamPus’ Verden, by Heidi Nordby Lunde
Startet friskt med morsomme innslag og freske spark. Men, i det Hugu Chavez-who-gives-a-fuck tok over det mislykkede landet Vene-driter-jeg-i-zuela, har VamPus’ Verden stort sett VÆRT Venezuela. Det finnes pr idag ikke en eneste stein, en eneste gressplen, ikke en eneste blomsterkvast, ikke et eneste vindkast som ikke har blitt behørig kommentert av VamPus. Greit nok at det er synd på folk som bor i Venezuela. Men, det får da være grenser til engasjement. Ta nå til helvete å FLYTT til Vene-drittland-zuela, hvis det er det eneste du bryr deg om VamPus!
Iversen Revisited, by Espen Iversen
Norges mest populære blogg, som samtidig er den soleklart mest oppskrytte. Finnes ikke en post om annet enn “feelgood”-stuff. Har millioner av kommentarer, fordi forfatteren er så jævla opptatt av å pisse folk opp etter ryggen, i steden for å gro baller nok til å stå for egne meninger. Den sterkeste meningen man kan finne på bloggen er følgende: “Været var greit idag”, etterfulgt av kommentaren “men jeg sier det fordi jeg ble fortalt det av en full onkel, dette er altså ikke min egen mening, for jeg vil ikke bli upopulær hvis noen har hatt dårlig vær i dag”. Ble også redesignet for en liten tid tilbake, og det ser faktisk ganske jævlig ut.
Esquil røler, by en ukjent geek
En av de bloggene som har gått sterkest ut og kritisert medbloggere for å søke høye lesertall. Håpløst all den tid bloggeren selv i enorm grad har forsøkt på det samme, uten å lykkes, hovedsaklig grunnet manglende talent. Skryter uhemmet av å ha nådd førsteplannen på listen over de mest populære innleggene i Bloggrevyen fem dager på rad eller noe. Bloggrevyen er en tjeneste for særdeles spesielt interesserte, og har en brukermasse på omtrent fire stykker. Det lyser dobbelmoral så lang vei av denne bloggen at det - for å bruke et Torbjørn Jagland sitat - blir kvalmende.
Hjorten, by Arne Hjort Johansen
Lederen av “elite-klubben” innen norsk blogging. Ekstremt selvopptatt og nesen-høyt-i-sky-for-jeg-er-så-mye-mer-seriøs-enn-alle-andre blogg. Grusomt kjedelig. Har også en finger med i spillet i Sonitus.org, en slags selvforherligende “kirke” for “eliten”. Den såkalte eliten har mange fellestrekk, men dette med å alltid å heve seg over andre er vel det klareste. Det, og det at de uten unntak er dødskjedelige og uinteressante for alle andre enn sentralstyremedlemmer i Arbeiderpartiet.
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: