Må jo skrive litt om min nye juvel, Toyota Aygo. Den lille bilen som har såpass mange karismatiske trekk at den innehar en egen personlighet. Derfor; jeg har gitt den navnet Trine. Det bare passer sånn.
En gang hadde jeg en biljardkø som het Solveig, men hun døde dessverre rått og brutalt etter et noe voldsomt åpningsstøt. Solveig havnet på fyllinga, og har blitt erstattet av en gylden kø som heter Hjørdis.
Anyway, Trine er altså den jeg bruker mest tid på for øyeblikket. Hjørdis har måttet vike noe, som naturlig er, da Trine da fortsatt er baby og Hjørdis begynner å dra litt på årene.
Men, her om dagen; det vil si igår, slo jeg to fluer i ett smekk og benyttet meg av både Trine og Hjørdis. Først Trine. Revers. 1. gir. Full gass. 50 km/t. 2. gir. Enda fullere gass. Forbruket lå nå på ca 0,3 liter og farten nærmet seg 70 km/t selv om fartsgrensen bare er 40 km/t på Stakkevollveien i Tromsø.
Trine er vanvittig lettkjørt. Hun tar selv de krappeste svingene med letthet og har (nesten) motorkraft nok til å gi selv den mest trimma Ford Sierra konkurranse ut fra lyskryssene. Jeg har gitt Trine en liten extreme-makeover. Hun har fått nye sko; 15-tommers alufelger i dimensjonen 195-50-15. Veldig kult.
Det skal selvsagt sies at Trine slett ikke er noen dame bygget for komfort. Hun bråker en hel del faktisk når hun nærmer seg klimaks, og parret med et usedvanlig stramt oppheng og nye sko nesten uten gummi, så har turene en tendens til å bli litt hakkete. Dette har selvsagt en sammenheng med at veiene i dette landet ikke akkurat fortjener betegnelsen “veier”. Skogsstier uten trær hadde passet bedre.
Jeg hadde jo faktisk tenkt å ta noen sexy bilder av Trine nå som hun er ankommet, men jeg har oppdaget at kameraet mitt ikke har mer strøm i seg. Men, må vel få byttet de batteriene snart. For Trine skal være med ut på tur i sommer.
Hun og jeg og kjerringa skal helt til Happaranda. Vi gleder oss.
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: