Ja, jeg har skrevet en post som heter Min forakt for Morten Gamst Pedersen, og ja; han kommer rimelig dårlig ut for å si det forsiktig.
Og så får jeg så og si daglig epost fra fortvilte fjortiser som av en eller annen grunn ikke forstår den høyst sarkastiske stilen jeg av og til legger meg på. Man må ofte være over 15 år for å skjønne sånt. Sånn er det bare.
“Du er så barnslig!”
“Jævla fjott!”
“Du kjenner ham jo faen ikke!”
osv
osv
osv
Eposter og kommentarer hagler inn, der stort sett alle ber meg dra dit pepperen gror.
Jaja, jeg tåler det. Ingen problem. Men, slutt å sende meg disse epostene. Jeg har ikke tid til å sitte å sortere ut alle som spammail. Jeg har da annet å gjøre. Som for eksempel å levere spark hit og dit, både mot kjendiser og andre. De tåler det alle sammen. Jeg ville aldri funnet på å skrive noe om noen som mest sannsynlig ikke hadde tålt det, eller som hadde tatt seg kraftig nær av det. Derfor skriver jeg for eksempel sjelden noe om Øystein Kåre Djupedal.
Jeg er ganske overbevist om at hvis Morten Gamst Pedersen hadde lest innlegget, så hadde han ledd godt. Mannen er jo langt fra talentløs eller noe sånt, men han har visse særtrekk som det er litt morsomt å ta tak i. Som for eksempel de i overkant diplomatiske intervjuene han leverer.
Han er sikkert selv klar over at han har visse særtrekk som gjør ham lagelig for hugg, og det gjør ham sikkert ingenting. Men, det er klart; får jeg vite at han sitter i Manchester og gråter over noen av mine innlegg, så skal jeg selvsagt be om unnskyldning og slette dem.
For å være spesifikk; alt av innlegg av den typen som det refereres til her er ment som underholdning. Mulig jeg bommer av og til, men stort sett så er det sånn at du enten skjønner humoren og synes det er dritbra eller så hater du det.
Dette til informasjon.


















Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: