Sist gang jeg beskrev min forakt for Unge Høyre handlet det om Unge Høyres hang til å prate fint, med fine ord, om fine ting med fine folk på et fint hotellrom i toppetasjen på et fint hotell i en fin by. Det er mye som er fint i Unge Høyre. Det meste er egentlig fint. Og, dessverre, det meste er så fint at det blir trivielt på grensen til det kjedsommelige.
Et godt eksempel: Unge Høyre har kritisert AUF i alle år for deres første, største og eneste kampsak, nemlig ungdomskort på bussen. For det er jo sånn at AUF stort sett står på barrikadene for bagateller. Ungdomskort på bussen, gratis skolebøker til elever på Videregående Skole. Bagateller. Joda, viktig for sikkert et halvt dusin mennesker på verdensbasis, men det spiller liksom ikke så stor rolle om ungdom kan kjøre billig buss hvis den samme bussen fører til at klimaet slår krøll på seg selv og dreper 500,000 i Bangladesh.
Og Unge Høyre har kritisert dette i årevis. SAMTIDIG har Unge Høyre gått i tog på Unge Høyre-måten, altså kjøre Flytoget til Gardermoen på tur til et forretningsmøte, for fritt sidemål i norsk skole. Snakker om viktig sak! Folk må lese Ivar Aasen! Så grusomt.
Glem klimakatastrofen. Drit i Irak. Gi faen i Afghanistan. Spytt på de 25,000 barn som dør hver dag i Afrika. Glem det. Vi driter i det. Vi har valgt VÅR sak. Den viktigste i verden! Kampen mot nynorsk!
Jeg må ærlig innrømme at jeg faktisk driter i om ungdom i norsk skole må bruke to timer i uken på Ivar Aasens samlede verker. Jeg driter i det. Det er overhodet ikke viktig. Jeg driter faktisk så mye i det at jeg ikke engang gidder å undertegne Unge Høyres “nye” kampanje mot den forhatte nynorsken, som du finner på http://100.ungehoyre.no. (notat til meg selv: men du gidder å skrive hele denne posten om det? Selvmotsigende? Kremt.)
Mitt poeng er følgende: Hvis Unge Høyre, eller Høyre for den saks skyld, skal opp og ut av skyggenes dal, så må man løfte nesetippen litt lengre enn bare til ingressen i siste utgave av Dagens Næringsliv. Man må begynne å diskutere og finne løsninger på “litt” mer viktige problemer i denne verden enn nynorsken. Hva med Sudan? Irak? Al-fuckings-Quaida?
Vet du hva?
Jeg tviler på at Unge Høyre, eller Høyre for den saks skyld, klarer det. Høyre er et parti for mennesker som lever fra Børsnytt til Wall Street. For Høyre blir sultkatastrofer kun viktige den dagen det fører til at arbeidere på kaffeplantasjer de selv eier sulter ihjel. For da taper de profitten.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; mangel på engasjement gjennomsyrer Unge Høyres organisasjon fra ende til annen. Man har en total mangel på Kurt Oddekalv’er og folk som ham. Hvorfor er det sånn?
Fordi man eksempelvis setter Fritt sidemål som selve saken over alle saker. Og; det er jo helt greit. Fritt sidemål er sikkert grusomt for de som av en eller annen grunn ikke synes Are Kalvø er særlig morsom. Sikkert. For resten av befolkningen er det en ikke-sak av de helt store.
La meg kort komme med noen flere sånne “viktige” saker som Unge Høyre kan gripe fatt i. Sånn at man har noe å falle tilbake på hvis man en gang i framtiden faktisk klarer å innføre Fritt sidemål:
- Stenfrie druer er mindre enn druer med steiner i.
- Det finnes ikke micropopcorn som kan poppes uten å brenne halve posen.
- Liverpool FC leder ikke ligaen i England
- BH’er er vanskelige å åpne med én hånd for gutter.
- Kaffe Latte selges ennå overalt i landet.
Bare noen forslag.
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: