Min forakt for Sonitus.org

For å ta det første først; Sonitus.org er en marginal tjeneste spesielt tilrettelagt for sauer som føler seg litt bedre og litt flinkere enn oss andre. Omtrent som Klassekampen altså. Tjenesten er overhodet ikke verdt et besøk, med mindre du faktisk tilhører denne svært marginale gruppen som er litt flinkere og litt bedre enn oss andre.

Sonitus.org gjennomførte en stund intervjuer med bloggere. Valget av intervjuobjekter talte sitt tydelige språk; alle er like, men noen er tross alt litt likere enn andre. Noen har litt større verdighet, noen har litt mer talent, noen har litt mer viktige ting å fortelle, noen har litt mer av alt. Man skal ikke komme her og komme her. Sonitus.org satte, og har opprettholdt, en grad av navlebeskuelse som man må ganske langt inn i Arbeiderpartiets sekretæriat for å finne maken til.

Hele tjenesten er gjennomsyret av arroganse. Sonitus.org kan sees på som bloggernes svar på Den Norske Forfatterforening. Du må skrive jævla kjedelig om jævla kjedelige ting for å bli invitert inn i varmen blant de jævla kjedelige som skriver jævla kjedelig om jævla kjedelige ting.

Et godt eksempel på hvor jålete denne tjenesten er finner vi på siden “Om sonitus”:

“Dette skal være et idealistisk prosjekt. Hørte jeg noen si grasrot?”

Det er nesten så man spyr. Og ikke på grunn av all cellegiften denne gangen. Heller ikke på grunn av de fire stykkene med brownies som akkurat er konsumert. Fordi det er vanskelig å komme lenger bort fra den berømte grasrota enn akkurat Sonitus. Ihvertfall hvis man definierer grasrota som mennesker med normale interesser og sunne åndsevner. Kort fortalt; har du sansen for å ligge på sofaen med en cola i hånden og en pose potetgull hvilende på vommen samtidig som Liverpool gruser Chelsea i bakgrunnen har du overhodet ingenting å hente på å besøke Sonitus.org.

Liker du derimot å nippe til te fra ytre Langt-vekk-i-stan mens du hører på et eller annet grusomt marginalt kulturprogram på kulturkanalen p2 i påvente av at Lydverket skal settes i gang på NRK1, ja da er du mest sannsynlig ikke bare en av de tre brukerne av Sonitus.org, du er mest sannsynlig også den ene av de to bidragsyterne.

Sonitus.org er altså en uhyre jålete tjeneste for jålete mennesker som for det første avskyr alt som selger, og som for det andre avskyr de mekanismene som har ført til at Britney Spears har solgt flere plater enn en eller annen klaverspillende tulling fra Odda. Vi snakker om mennesker som har opphøyet seg selv til en slags elitestatus, og som av en eller annen grunn finner det opportunt å mene at det er uhyre viktig at de deler sin elitiske og jålete kunnskap med oss menige. Slik at vi liksom blir litt kulturelle vi også.

Menneskene bak Sonitus.org er mennesker som mener at de har større kulturell ballast enn oss andre siden de synes det er flott å stikke hodet ned i en bøtte med hvitt pulver inn i mellom pausene på en eller annen forestilling innen sjangeren moderne dans.

Skulle du leve i den villfarelse av at Sonitus.org representerer noe viktig i denne verden har du mest sannsynlig ikke bare ramlet ned i bøtta med hvitt pulver, du er mest sannsynlig også en av de jålete bidragsyterne.

Et godt råd:
Ikke besøk Sonitus.org. Les heller VG.