Min forakt for jula

Jeg må innrømme at jeg blir en grinebitersk tass hver jævla jul. Hovedsaklig fordi man rives opp fra den behagelige og vanlige rutinen, og formelig kastes inn i et stresshelvete uten like. Det skal kjøres 50 mil hjem, det skal handles gaver, det skal handles mat, det skal betales regninger før den og den datoen, det skal gjøres ditt og datt. Det skal bakes, det skal pyntes, det skal bråkes og ropes. Det skal være skog i stua og så mange lys at man nesten må finne fram de gamle solbrillene man aldri trodde man skulle få bruk for igjen.

Jeg er pisslei stresset allerede i begynnelsen av desember.

Det verste er likevel at tv-tidene endres. Plutselig er favorittene borte, for nå er det jul, og da skal det sendes piss av typen “Jul i Valhall” og “Jul i Tøyengata”, som ikke bare er dårlige, men i tillegg usedvanlig kjedelige. Isteden for programmer av typen “Tabloid”, “RedaksjonEN”, “Holmgang” og “Standpunkt” må vi se tragiske repriser av “Americas funniest home videos” og nærmest endeløse tragedier med Vazelina Bilopphøggers, som aldri har vært morsomme eller underholdende.

Jeg vurderer sterkt å drikke meg dritings for første gang på et halvt år. For å liksom skeie ut. For å liksom glemme hvor mye jeg savner hverdagen. Gud som jeg gleder meg til skolen starter igjen, og alt er tilbake til det normale.

Det skal bli så deilig!