Overgrepene i Kautokeino: ingen bombe faktisk.

VamPus gir i sin blogg uttrykk for at hun er sjokkert over overgrepene i Kautokeino. Jeg må innrømme at akkurat det ikke er noe jeg og VamPus har til felles. Tvert imot; for meg kom det ikke som noen bombe. Jeg har jo tross alt bodd i Finnmark i over 20 år. Jeg har møtt mange, mange, mange fra Kautokeino, Karasjok, Tana og Nesseby.

Og Kautokeino, slik jeg kjenner bygda, er akkurat et slikt sted der overgrep faktisk kan skje, og skjer. At overgrepene viste seg å være såpass omfattende kom kanskje som en ørliten overraskelse, men nå sitter jeg ikke inne med detalj-kunnskap om bygda heller. Jeg har jo for eksempel aldri bodd der.

Men, én ting kjenner jeg ganske godt til; ungdomskulturen i Finnmark.

For å si det på den måten, ungdomskulturen i Finnmark er pill råtten. Og da særlig i små bygder av typen Kautokeino. Jentene debuterer ofte seksuelt lenge før de har begynt på ungdomsskolen. Og det er faktisk ikke å overdrive engang. Det har vært sånn i årevis. Selv da jeg var ung, og det er jo en stund siden, drev jentene å hang med gutter som var dobbelt så gamle som dem selv. Noe som sier en del når guttene akkurat hadde kjørt opp til førerkort for bil.

Alt starter nemlig litt tidligere i Finnmark; drikkingen, banningen og pulingen.

Finnmarkinger begynner å også å jobbe tidligere enn ungdom ellers. Har selvsagt en sammenheng med at Finnmarkinger flest bare halvveis fullfører grunnskolen, og hopper over til grøftegraving så snart de tipper 16 bursdager. Entreprenører, kalles det.

Finnmark, og da de samiske områdene i særdeleshet, er ikke akkurat kjent som et område der kvinnefrigjøringen står sterkt. Man lever litt som på 1800-tallet. Mannen drar ut og fanger føde på vidda med pil og bue, mens kjerringa er hjemme med barna. Kautokeino, med sine sterke tradisjoner innen reindriften, er selvsagt enormt sårbart for et slikt tradisjonellt rollemønster. Arbeidsledigheten hjelper heller ikke akkurat på frustrasjonen.

Til syvende og sist så handler saken om noe så enkelt som ansvar. Foreldrenes ansvar for å sørge for at ungene er hjemme og sover isteden for å rulle dritings rundt i baksetene på gamle biler. Gamlingene med de gamle bilenes ansvar for å faktisk vise litt modenhet. Ansvaret for å vise hvem som er de voksne. Og til slutt, ungenes ansvar for å holde seg i skinnet.

Mange mener man skal frata ungene deres ansvar oppe i dette. Jeg er ikke enig. Når de er blitt så gamle som 15 år, så bør de kunne skille mellom rett og galt, fornuftig og ufornuftig. Kan de ikke det i en alder av 15 år, ja så kommer faktisk slike saker til å dukke opp gang på gang på gang på gang. Hvis ikke foreldrene i Finnmark klarer å lære barna sine at man ikke går på fest og drikker seg dritings sammen med menn som er dobbelt så gamle som dem selv, så er man på ville veier.
Denne ville veien mener jeg faktisk Finnmark har vært på i tiår allerede. Derfor er ikke overgrepssaken i Kautokeino noen bombe for meg. Jeg føler meg ganske sikker på at det samme skjer i Alta, i Hammerfest, i Honningsvåg, i Vadsø, i Tana, i Karasjok og i Vardø hver eneste uke. Kanskje ikke i samme omfang, kanskje ikke like rått, men det skjer.

Det er bare ikke kommet fram ennå.