En klok mann, husker ikke hvem (men han var sikkert klok) sa en gang at man ikke burde være så forbanna beskjeden bestandig. Reach for the top, og den greia der. Sett deg høye mål. Vær rak i ryggen. Vær ubeskjeden. Ha selvtillit. Karpe diem, grip dagen. Og så videre.
Hvis jeg skal være ærlig, så er jeg rett og slett ganske skuffet over at jeg ikke har giddet å gjøre min politiske karriere noe mer høytsvevende. Skuffet på egne vegne egentlig. Jeg har alltid hatt muligheter, men aldri gjort en innsats for å gripe dem.
La meg kort skissere hvorfor jeg burde vært leder av Troms Unge Høyre:
1. Jeg er forbanna dyktig. Kan altfor mye om politikk og samfunnsspørsmål. Møter du meg i debatt om hva-som-helst-egentlig, så taper du. Alltid. Jeg har ordet i min makt, og er ikke redd for å bruke det.
2. Jeg er utvilsomt Nord-Norges beste taler når jeg er i humør. Arthur Arntzen får ha meg unnskyldt.
3. Jeg har sansen for praktiske løsninger. Denne egenskapen ville selvsagt ha gjort at jeg hadde følt meg ganske så ensom i ethvert kommunestyre, men likevel.
4. Jeg er fargerik. Noen vil kanskje hevde at jeg kanskje er litt i overkant orginal av og til, men jeg er ganske så kjedelig innerst inne faktisk. Har sansen for en god bok, og den greia der (bare kødder).
5. Jeg har velgertekke. Vet ikke hvorfor, men damer over 60 synes jeg er veldig søt og sånn. Litt artig, veldig skremmende.
Ok, det var listen. Magnus: skriv et morsomt svar, så kan vi jo krangle litt.
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: