Budsjettet er i havn, sånn iallefall nesten. Dette med sykelønn og sånn skal jo også inn, men først må Jens få beskjed av Gerd-Liv om hvordan ting skal være og se ut og sånn. Jeg er overrasket over hvor hul den politiske retorikken er. Eller egentlig ikke; politikere er jo kjent for hul retorikk, men jeg trodde jo at det fantes grenser.
La oss ta et enkelt eksempel:
Da den forrige regjeringen økte egenandelene på medisiner med en drøy femti-lapp, satt Kristin Halvorsen, Åslaug Haga og Jens Stoltenberg og kallte dette “skatt på sykdom”. Det var ikke måte på hvor mye dette var å “ta fra de som har minst, og gi til dem som har mest fra før”. Og, langt på vei kan man jo være enig i kritikken. Å øke egenandelene på medisiner straffer først og fremst dem som bruker mye medisiner. Ergo de som av en eller annen grunn sliter med en eller flere sykdommer. Kronikere er typisk i denne gruppen.
Derfor var det feil av Bondevik II å øke egenandelene på medisiner. Noe de da også fikk pepper for, først og fremst fra Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg.
Så skjer da det store. Kristin og Jens vinner valget, og skal heretter bruke “de store pengene på de store oppgavene”. Altså barnehager. Krig, sult, fattigdom og elendighet får ha oss unnskyldt; i Kristins verden er barnehager det viktigste.
Men, de øker også egenandelene på medisiner. Med en drøy femti-lapp. Men er det nå “skatt på sykdom”. Er det nå å “ta fra de som har minst og gi til dem som har mest fra før”?
Nei. Nå har økningen fått et annet navn…
Prisjustering etter konsumprisindeks.
Jeg gir meg ende over. Det er heeeeelt utrolig. Fantastisk! Hurra for dobbelmoralismen! Korttidshukommelse lenge leve!
PS! Vet at bloggen ser litt jævlig ut og sånn, men det skyldes at jeg driver med forskjellige oppdateringer og sånn. Kan gå litt på bekostning av funksjonaliteten nå i helgen. Beklager.
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: