Verden går fra det rare til det enda mer rare. Jeg skjønner ingenting av verden lenger. Jeg fatter ikke hvorfor verden er blitt så merkelig.
Ta prøvesprengningen til Nord-Korea for eksempel. Greit nok, landet er jo kanskje det mest merkelige i denne verden, men det må finnes grenser selv for nord-koreanere. Hvorfor i helvete prøvesprenger man egentlig atombomber? Jeg skjønner egentlig ikke vitsen. Fordi:
1. Man vet at atombomber faktisk virker. Hallo, liksom. Er Nord-Koreanerne så jævla dumme at de plutselig har “oppdaget” atombomber, og liksom må teste dem for å liksom å se hva som skjer? Tenk deg synet på de Nord-Koreanske vitenskapsmennene etter sprengningen: - Å, dæven! Det var da voldsomt til smell!
2. Selv om man tester én bombe, så vet man jo tross alt ikke om den neste bomben virker..
En annen ting som om mulig er enda mer sjokkerende, er at verden begynner å bli lei Jessica Simpson. Magasinet Forbes melder at enkelte kjendiser begynner å bli overeksponerte. Verden går lei av dem. Jeg er rystet. Hvordan er det egentlig mulig å bli lei Jessica Simpson? Består verden plutselig bare av homser?
Altså, dama er jo rådeilig. Hun er grisefin. Ok, hun er jo slett ikke noen kandidat til nobelprisen i kjemi, men likevel. Ok, hun har sin fulle hyre med å konkurrere med labrotter om intellektuell kapasitet, men likevel.
Jeg gjentar: hun er jo for helvete grisedeilig.
Noen av de overeksponerte kjendisene kan jeg godt forstå at verden blir lei av. Ta Paris Hilton og Nichole Richie, men en samlet matchvekt på 17 kg med stapfull ryggsekk. Ja, de kan man godt bli lei. Og Kevin Federline, boytoyet til Britney Spears. Ja, han kan man godt bli lei. For ikke å glemme Anna Nichole Smith.
Men Jessica Simpson?
Hvordan kan man bli lei synet av Jessica Simpson? Jeg fatter det ikke. Verden har gått helt av hengslende. Jeg sier som den kloke mannen:
- Dette går rett til helvete.
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: