Høyre sliter i motvind. FrP rir på en medgangsbølge. Sosialistisk Venstreparti har ikke funnet ut de sitter i regjering ennå, og har bosatt seg på en gressplen. Arbeiderpartiets toppfolk får sine beskjeder fra Gerd Liv Valla. Venstre har vi, som vanlig, ikke hørt noe fra. KrF har nok med å fordømme homofile. Og RV? Vel, de blogger visst, begge velgerne.
Jeg er altså en såkalt blåblogger. Jeg er til og med politisk organisert. I Unge Høyre til og med. Ble nylig sterkt oppfordret til å stille opp som den første kreative nestleder i Troms Unge Høyre. Har faktisk betalt kontigent og greier. Var jo bare en hundrings, men dog. Og, det er jo tross alt av mange av oss blå som blogger. Det er iallefall det inntrykket jeg sitter igjen med.
Dessverre er blåbloggerne sørgelig dårlig organiserte. Det er ingen plan over ting. Man blogger fra hver sin kant, uten felles mål, uten felles retning, uten fellesskap. Det er synd for høyresiden av norsk politikk.
Fordi framtidens medier kommer med all sannsynlighet til å bli dominert av interaktive medier. Lesere er ikke fornøyde med å bare være lesere lenger; de vil bli skribenter. Det er på den interaktive siden internetts medier tross alt har sin styrke. Det er her framtiden ligger. Det er her framtidens politiske feider skal kjempes.
Allerede til neste stortingsvalgkamp, altså i 2009, vil jeg tippe at samtlige politiske partiers toppkandidat vil blogge. Om valgkamp og saker og sånne hverdagslige greier. Om hunden har fått valper og om to-åringen har lært å gå. Noen kommer til å mestre dette bedre enn andre, men sånn vil det alltid være når gamle hunder skal lære nye triks. Samtlige politiske partier kommer til å ha egne rss-feeds der du kan få siste nytt om partiet tilsendt automatisk. Mulighetene er selvsagt enorme. Internett er et ungdommelig medium. Og valgkampene handler ofte om nettopp ungdom. Tanken er enkel; det partiet en stemmer første gang, vil man med all sannsynlighet stemme flere ganger. Det er en kjennsgjerning.
Etter min mening må høyresiden i norsk politikk få ut fingeren. Det må satses på internett som et verktøy for å nå eksisterende og framtidige støttespillere. Man bruker millioner på å sette logoer på viskelær og blyantspissere i en verden der alle har gått over til å bruke penn. Man er rett og slett gått ut på dato, for å si det enkelt. Ta for eksempel hjemmesiden til Unge Høyre. Den er i en elendig forfatning.
Ikke for det; den ser jo forsåvidt grei ut med masse blinkende bilder og sånt, men den mangler totalt aktualitet. Det er ikke til ungehoyre.no en går hvis en vil finne informasjon om tingenes tilstand i den borgerlige leiren for å si det på den måten. Tre eller fire såkalte “saker” er det unge Høyre byr på. Det er direkte latterlig når man har folk i full stilling som arbeider med unge høyres ve og vel til daglig. Da tenker jeg ikke først og fremst på Torbjørn Røe Isaksen. For han er leder, og han skal være ute blant folk og drikke pils og komme i dialog. Dessuten blogger han tross alt allerede. Nei, jeg tenker på de svina som er ansvarlige for markedsføringsdelen av partiet. Brosjyrer, penner, viskelær og nettsider. Det er ikke Torbjørn som sitter å limer å Unge Høyre logo på viskelærne hvis det var det du trodde.
Etter min mening må man foreta et valg. Eller rettere sagt; vi må foreta et valg. Høyresiden i norsk politikk må profesjonaliseres på internett. Man må samle alle gode krefter som har et hjerte som banker for kapitalisme til felles kamp mot de røde hordene. Man må rett og slett åpne opp for en bloggeportal for kapitalister. Et slags kapitalist.no.
Men, skal man først gjøre dette - så må man gjøre det skikkelig. Det nytter ikke å prøve litt. Skal man gjøre noe, så får man gjøre det - eller så får man heller la være.
Første steg vil være å ta litt ansvar. Kapitalister vet at dugnad ikke duger i lengden. Her må det betales. Høyresiden i norsk politikk har mer enn nok penger. Det vet jeg, for jeg har vært på mange konferanser med budsjetter som regionale gasskraftverk. Man må rett og slett betale et menneske for å få stablet portalen på beina, og for få alt til å rulle liksom. Og så gjelder det bare å fylle på med innhold.
Jeg kan tenke meg at man starter med å lage en oversikt over alle blåbloggerne som finnes der ute. Dette behøver ikke å være så jævla vanskelig. Det holder å sende mail til alle fylkeslederne i Unge Høyre, så får man straks en hel dunge folk som føler seg som blåbloggere. Man kunne også invitert bloggere som er blå, men som er litt gamle for å kalles “unge”. Dere vet hvem jeg mener.
Poenget er at hvis den borgerlige siden, med de blå i spissen, organiserer seg i en slags “superblogg” vil det faktisk ha noe å si. Det vil ha noe å si for informasjonsflyten, for debattene, for engasjementet, for potensielle velgere og for potensielle medlemmer.
Mulighetene er enorme. Man kunne samlet hele den borgerlige siden til felles front mot de røde kommunistjævlene. Man kunne hatt kampanjer. Man kunne hatt fester. Samlinger. Debattfora. Alt hva man kunne ønske. Det er bare fantasien som setter grenser.
Men, jeg tviler på at noe vil skje. Jeg tviler på at den borgerlige siden er flink nok, profesjonell nok, talentfull nok, ærgjerrig nok til å få det til. For å si det på den måten; i politikken får man verv etter hvor lenge man har vært med. Derfor er blant annet jeg nestleder, kreativ sådan, i Troms Unge Høyre. I sekretæriatet til de borgerlige partiene og til de borgerlige ungdomspartiene sitter det blåruss som styrer skuta i samme retning som blårussen før dem.
Derfor lager Unge Høyre fortsatt blyantspissere i en verden der alle har penn. Man mangler ganske enkelt fantasi. Man mangler ganske enkelt visjoner. Og da særlig er dette med visjoner mangelvare i Høyre og Unge Høyre.
Hvis en Høyremann møter en sosialist til debatt, så vil sosialisten prate om å redde de 30 000 barna som dør hver dag. Sosialisten vil prate om å stanse, og ikke bare redusere, klimautslippene. Sosialisten vil prate om en verden der alt er lys, lys, lys. Sosialisten vil bruke store ord. Sosialisten vil bruke verktøy som fantasi og håpløs romantisisme.
Og hva er Høyremannens svar på denne tiraden av visjoner?
- Altså, sentralbanksjefen har bekreftet at en oppheting av økonomien nå vil føre til høyere styringsrente og dertil økonomiske problemer for ungdom i etableringsfasen. Vi må også huske på at inflasjonen må stagges.
Det er nesten så man blir stum.
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: