Igår kom jeg med et lite utspill angående den borgerlige sidens manglende satsning på markedsføring innenfor det nye mediumet internett. Jeg ønsker ganske enkelt litt mer profesjonalisering og plan over det hele.
Odd Sevje skrev så en kommentar:
“Nå burde jeg egentlig føle meg truffet av kritikken siden jeg er ett av svina med ansvar for markedsføring.
Dessverre har jeg litt vanskelig for å få tak i hva du egentlig mener er problemet. At vi ikke reklamerer for andre blogger enn Torbjørns? At vi ikke tar føringen i å forsøke å “forene” blåbloggere? Eller er det det at sakene vi kommenterer ikke tar for seg dagsaktuelle hendelser? At vi ikke setter dagsorden nok? At vi ikke er visjonære nok i argumentasjonen?
Jeg er åpen for innspill, bare vær litt konkret er du snill.”
Ja, du skal få et innspill. Jeg føler at jeg var forholdsvis konkret i mine mål, i allefall nesten, men - jeg kan gjerne utbrodere litt mer.
Jeg mener at bloggere på høyresiden av norsk politikk må samles i en slags politisk “superblogg”. En blogg der høyresidens “grasrot” kan komme med sine visjoner, sine tanker og sine løsninger på problemer. Ikke en sånn minerva-sak. For Minerva er for nerdene. Nei, dette skal være et produkt av og for grasrota.
Dette er ikke vanskelig. Det er jo bare å opprette et domene, designe en nettside, og så invitere blåbloggere til å skrive. Man må selvsagt ha en administrator, en slags redaktør, slik at ikke det bare blir tull. Denne redaktøren må være et menneske som allerede jobber i et av de borgerlige partiene, gjerne som markedsføringssekretær eller noe. Den borgerlige siden vet at dugnad ikke fører til annet enn tull, så har må det betalte krefter til.
Det var superbloggen.
Det andre problemet for høyresiden, slik jeg ser det, er den totale mangelen på kreativitet og visjoner. Man har kjørt seg inn i et mønster folk flest ikke har noe forhold til. Høyrefolks retorikk er ikke for “Folk flest”. FrPs retorikk er for “folk flest”. FrP kaller en svarting for en spade, og den greia der. Høyrefolk prater stort sett til masterstudenter i økonomi på BI, eventuelt til stipendiater i Samfunnsøkonomi eller Statsvitenskap.
Hvis du ikke skjønner hva jeg mener, Odd, er du du sikkert master i økonomi fra BI.
Høyrefolk prater ofte om ting vanlige folk hverken har et forhold til eller skjønner noe av. For eksempel var en av høyresidens viktigste valgkampsaker sist valgkamp avvikling av delingsmodellen. Folk flest vet ikke hva delingsmodellen er for noe. Folk flest eier nemlig ikke aksjer i Aker. Folk flest har heller ikke store kapitalinntekter.
Hvis vi oppsummerer de mest vanlige uttrykkene fra de norske politiske partiene:
RV: Lenin! Lenin! Lenin! Nei til Israel!
SV: Barnehager, unga våre og småbarnstillegg.
AP: Fagbevegelsen! Fagbevegelsen! Fagbevegelsen!
SP: Itt’no galt i å lukte fjøs.
V: (hører ikke noe derfra)
KrF: Røyk er dumt. Kontantstøtte er tøfft.
H: Delingsmodellen. Kapitalinntekter. Dødvektstapet i statlige monopol. Inflasjon. Internasjonale konjunkturer.
FrP: Jævla svartinger!
Litt ovedrevet, ja. Men, du fatter vel skissa Odd? Problemet for høyresiden i norsk politikk er for det første at man ikke har samlet seg til felles front mot venstresiden. Dernest er problemet at retorikken ligger så langt bort fra det vanlige folk, altså mannen i gata, bryr seg om, og ikke minst: forstår.
Dette skjønner iallefall ikke høyrefolk. For høyrefolk, iallefall de som har kommet seg litt oppover i systemet, lever i en heeeelt annen verden enn den vi andre lever i.
Jeg var på et landsmøte i Unge Høyre en gang. Der satt det 16-åringer å pratet om delingsmodell og dødvektstap. 16-åringer som strengt talt heller burde brydd seg om større utbredelse av hjembrent. Problemet er at man lar disse 16-åringene vokse opp i systemet, og så føre retorikken.
I Høyre lar man nerdene prate. Det er problemet. La nerdene heller gjøre grovarbeidet på bakrommet, og la dem holde seg der. Høyresiden, og da spesielt Høyre, trenger en jovial liten tusseladd av mann. De trenger en som folk kan identifisere seg med, en som folk forstår.
Her er vi ved kjernen av problemet. Nerdene i høyre styrer politikken og retorikken. Da blir det delingsmodell og dødvektstap. Hadde man latt vanlige folk komme til, hadde retorikken endret seg. En snekker prater ikke om dødvektstap.
Man mangler rett og slett snekkerne. De som prater om verdensfred og konserter med U2 på NordKapp-platået.
Man mangler tullinger som…vel…meg.
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: