Torbjørn Røe Isaksen er en morsom skrue. Han ser rar ut. Han bruker rare klær. Og han snakker rart. Han er en raring. En liten skrue som går sine egne veier. Politikkens svar på Erik Myggen Mykland kan man kanskje hevde. Jeg har drukket ham flere ganger under bordet. Han er flink å drikke, men tåler ikke så mye. Jeg husker spesielt godt da han stjal et flagg i Tromsø-sentrum. Fra en eller annen sjappe. Det var ganske stilig, dette flagget. Det var et sånt “tax-free”-flagg. Jeg tok det fra ham selvsagt. Hallo, liksom.
Men, idag sendte han meg en mail. Ikke sånn “hvordan går det med deg og sånn”. Nei, det var av den mer offisielle sorten. Jeg ble bedt om å skrive noe om Minerva. Fordi de har fått seg ny nettside. Og Torbjørn er visst politisk redaktør eller noe i Minerva, så vidt jeg forstår.
Og skrive om Minerva kan jeg vel gjøre! Selvsagt. Jeg har til og med sjekket ut nettsiden. Den er ganske stilig. Skyer og sånn. God bruk av farger. Kanskje litt mye svart, men det er mulig det er meningen at det skal være sånn. Jeg vet ikke. Designet står til laud. Veldig bra, og lett å navigere seg rundt.
Når det kommer til innholdet, er jeg mer skeptisk. Aaaah, skeptisk. Jeg må ærlig innrømme at jeg neppe kommer til å bli blant de faste leserne av denne nettsiden. Hvorfor? Fordi seriøsiteten ligger som mørkt teppe over hele greia. Dette er langt ifra tull og tøys, for å si det på den måten. La meg ta et sitat:
“Et åpent og søkende tidsskrift, men med solid forankring i en liberalkonservativ idétradisjon. Tidsskriftet hadde brodd både mot det sosialdemokratiske massesamfunnet og den enkle næringsliberalismen, som i sin karikerte versjon knapt så forskjell på moral og etikk og kroner og øre.”
Jeg tror jeg snakker for alle når jeg sier; hææææ? Hva faen er det man prøver å fortelle her? Hva med å skrive for andre enn doktorgradsstipendiater i Statsvitenskap?
Jeg skal ikke være så fryktelig kritisk. Jeg vil jo ikke skuffe vennen min, Torbjørn. Men, jeg føler jeg må være litt kritisk likevel, siden det er så morsomt befriende; Jeg er langt ifra dum. Jeg har lang høyere utdannelse. Jeg har en usedvanlig sterk interesse for samfunnsdebatt. Og jeg skjønner ingenting! Ikke en damn shit! Jeg forstår ganske enkelt ikke hva man prøver å fortelle meg her.
Og her er vi ved kjernen av problemet til tidsskriftet Minerva; det er ikke for allmuen. Det er ikke for den jevne Høyremann. Det er ikke noe man bare tar med seg på sengekanten. Minerva er ikke noe blad for folk som er interessert i politikk og samfunnsdebatt.
Minerva er et blad for de politiske nerdene.
Unnskyld at jeg sier det, men Minerva er jævla kjedelig. Nivået på artiklene ligger så himmelhøyt over det nivået folk flest befinner seg på, at man på en måte melder seg selv ut av debatten man har ambisjoner om å føre. Jeg kan ikke min villeste fantasi forestille meg at andre enn sentralstyret i Unge Høyre finner interesse for dette bladet. Det måtte i så tilfelle nerdebordet i kantina på institutt for samfunnsvitenskap ved UiO.
Jeg skjønner ikke hvorfor Høyrefolk så lett tyr til overavanserte uttrykk for å beskrive selv de enkleste ting. Hvorfor heter det liberalkonservativ idétradisjon for eksempel? Er det nødvendig å bruke uttrykk folk flest ikke forstår et fnugg av? Hva er vitsen? Er det et mål å ha få lesere?
Jeg tror at grunnen til at politikere, og da særlig ungdomspolitikere, strør rundt seg med overavanserte uttrykk er fordi de lever for nært hverandre og altfor langt ifra vanlige arbeidsfolk. Ungdomspolitikerne går i samme klasse på universitetet. Og der snakker man jo sånn. Det er bare det at de på en måte glemmer at straks de kommer ut av klasserommet, så er det ingen andre enn dem selv som forstår hva liberalkonservativ idétradisjon er for noe. Hjørdis på 76 år går ikke rundt å sier liberalkonservativ idétradisjon liksom.
Vi kan trekke en parallell til datanerdenes liv. Der prater de om CPU, RAM, ROM, IDE, osv. Men, folk flest sier bare “PC”. Datanerdene skjønner ikke dette. De sier ikke “PC”. De sier Intel Celeron III med 512 megabyte RAM innbygget i et tower fra AMD. Men, folk flest sier altså “PC”.
Mitt poeng er at hvis Minerva ønsker å være en “seriøs motvekt til både teknokratisk sosialisme og ensidig næringsliberalisme”, så må man slutte å benytte uttrykk som nettopp “teknokratisk sosialisme og ensidig næringsliberalisme”.
Hvis ikke er man bare seriøse. Og det er sjeldent hverken morsomt eller særlig effektivt.
PS! Ok, ble litt vel kritisk her, men du fatter vel skissa. Minerva er et blad for folk som ikke drikker hjemmebrent og som danser naken på traktoren. Minerva er et blad for folk som drikker kaffe latte og rødvin i helgene.
Minerva er et blad for de som vet at Bordeaux faktisk er en rødvin, og ikke bare et fotballlag. Er du en av disse, så kan du bare bokmerke følgende adresse med det samme:
Vel bekomme.
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: