Oppskrift på en feminist

Noengang hatt lyst til å bli feminist? Noengang hatt lyst til å stå på barrikadene? Noengang hatt lyst til å gjøre opprør mot det etablerte maktapparatet? Noengang hatt lyst til å løpe ned paradegata Karl Johan og rope ut et alt og ingenting, et alt og ingenting, det vil si et langtrukket “Neeeeiii!” til et fortsatt mannsdominert samfunn?
Helt sikkert. Alle har vel før eller siden flørtet med tanken. Men, det er jo ikke bare bare å få dette til. Det er ikke bare bare å bli en feminist. Det er ikke gjort i en håndvending liksom.

Før nå.

Her har du oppskriften på en feminist. Stereotypen på en feminist. En sikkerlig lite overdrevet oppskrift, der ingrediensene er sarkasme og latterliggjøring.

1. Sinne
Feminister er sinte. Alltid. Sinnet hører sammen med den ukuelige troen på at kvinner blir trakasserte til alle døgnets tider av selve hovedfienden, mannen. Hvis en feminist vinner 2 millioner i Lotto, blir hun ikke glad. Hun blir forbanna! For i hennes hode virrer det bare én eneste tanke: “Ja, greit. Jeg vant 2 millioner. Men, hadde jeg vært mann, hadde jeg garantert vunnet 2,5 millioner. Det er så jævla urettferdig! Hvor er likestillingen??”

2. Dobbelmoral
Feminister er i utgangspunktet dobbelmoralister av rang. Dette med dobbelmoral er faktisk et av de viktigste kjennetegnene på en statsautorisert feminist. Og, heldigvis, dobbelmoral er kjempelett. For eksempel kjemper feminister stadig vekk for likelønn. Likt lønn for likt arbeid, og den greia der. Det skal være like rettigheter og de samme mulighetene. Men, når det kommer til militærtjeneste - nei da skal kvinnene unntas. Da skal de selvsagt slippe. Det er bare menn som skal kaste bort et helt av sitt liv på å løpe rundt i skogen for å leke krig. Et annet moment finner vi i regelen om fødselspermisjoner eller i barnefordelingssaker. Her skal kvinnene selvsagt ha et fortrinn i forhold til menn. Det heter dobbelmoral.

3. Skyldfordeling og bjørnetjenester
Hvis en kvinne ikke blir valgt inn i et styre, så skyldes det aldri at den aktuelle kvinnen ikke var kvalifisert eller at en mann var bedre kvalifisert enn henne. Det skyldes stort sett at hun tilfeldigvis var kvinne. Feministenes løsning på dette, forruten å brenne Bh-en, er kvotering. Som selvsagt er et kjempeparadoks. For her hyler feministene om at kjønn ikke skal ha noe å si, at man skal vurderes utifra egne kvaliteter, at kjønn skal være uvesentlig. For å få dette til, gjør man kjønn til et kriterium i utvelgelsesfasen ved å innføre kvoteringsregler. Det er litt sånn at man kritiserer multinasjonale konsern som Burger King mens man sitter på Burger King med en burger i hånden. Litt sånn pisse i buksa for å holde trusa tørr.

Noe annet man skal merke seg, er at kvinner er unntatt skyld. Hvis en kvinne blir kastet ut av en uteplass for å være for full, så blir hun alltid kastet ut fordi de mannlige dørvaktene er redde for sterke kvinner som tørr å drikke seg fulle. Feminister har mye til felles med samene når det kommer til å se spøkelser på høylys dag. 75% av samene opplever rasisme daglig, ifølge Dagbladet. Det er ganske høyt. Spesielt når vi vet at de aller fleste samene bor i Oslo, jobber i det offentlige, og både ser og høres ut som østlendinger.

4. Bagateller og symbolsaker
Feminister er dårlige på å fronte saker av betydning. For eksempel har norske feminister vært jævla opptatte av at andelen kvinner i styrerommene i norske bedrifter ikke er femti/femti sammenlignet med andelen menn. Det er, med all respekt, en fillesak. De aller færreste innbyggere i dette landet er opptatte av hvem som sitter i styret i Orkla. Dette gjelder både kvinner og menn. Jeg, som ikke er feminist, driter tynt i hvem som sitter i styret til TromsKraft. Bare styret sikrer meg billig strømpris, er det samme for meg om det omså sitter 12 indiske elefanter i styret. Slik er det for de aller aller fleste. De som synes slike saker er viktige, er de som selv har ambisjoner å komme seg inn i et eller annet styre. Dette gjelder en forsvinnende liten del av befolkningen.

Det feministene burde brydd seg om isteden for navlebeskuende debatter om styresammensetninger, er den situasjonen kvinner lever under i diverse muslimske land, for eksempel Iran. Her har jo kvinnene det ganske ille. De må gå rundt ikledd et slags telt. De får ikke forlate huset før en mann har gitt dem lov.

I store deler av Afrika har heller ikke kvinnene det så greit. Mennene drikker seg fulle på puben, mens kvinnene må sørge for mat til familien. Kvinner i Afrika får heller ikke nevneverdig utdannelse.

Dette er store saker, som både menn og feminister kan stå på barrikadene for. Men, feministene synes likelønn for overpriviligerte nordvest-europeere er mye viktigere enn at 30 000 iranske kvinner får juling for å ha forlatt huset uten tillatelse fra en mann.

5. Kvinner kan!
Husk at kvinner kan! Kvinner kan! Les boken fittstim. Da får du vite at kvinner kan! Kvinner blir av sine egne behandlet som tilbakestående. Se til kvinnefotballen. Feminister er fra seg av begreistring hvis en spiller klarer å treffe ballen. Feminister er ute av stand til å se negative elementer hos sitt eget kjønn. Det er nemlig mennene som står for det dårlige. Kvinner gjør bare gode ting. Alt kvinner tar i blir til gull.

Denne oppfatningen er med på å gjøre kvinnekampen mer vanskelig å vinne. For det er vanskelig å ta feminister som hevder at kvinnefotball er morsomt å se på seriøst. Bare et eksempel.