Ja, jeg elsker en feministserie

Hvis jeg stod foran kvinnegruppa Ottars samlede styre og fortalte at jeg elsker en feministserie, så tror jeg kvinnegruppa Ottar hadde ledd for første gang. For jeg er vel det fjerneste man kan komme fra en typisk feminist. Faktisk kan jeg tenke meg at enkelte kan kalle meg anti-feminist.

Men, jeg elsker altså en feministserie. En feministisk tv-serie. Kanskje den beste av dem alle. Vi snakker selvsagt om Buffy the Vampire Slayer. Hva ellers liksom? Årsaken for at jeg bringer Buffy på banen nå, er fordi jeg har sett alle episodene av serien. Det vil si; jeg har sett alle episodene, utenom de siste 4 av sesong 3.

Grunnen til dette er ganske enkel; jeg lånte sesong 3 hos en kompis. Og han hadde mistet den siste DVD-platen. Den platen med de 4 siste episodene på. Derfor fikk jeg aldri sett disse episodene.

Før nå.

Platekompaniet selger nemlig Buffy dritbillig. 249 kr for en hel sesong med fantastisk tv-underholdning er slett ikke dyrt. Så jeg kjøpte. Og nå kan jeg kose meg. Med feministserien.

For dette må jo være noe av det mest feministiske jeg har sett noen gang. Buffy er helten, hun er jente. Den nest-mektigste i serien er også jente, nemlig Willow. Den kanskje mektigste av alle fiendene i serien var jente. Hun het Glory, og var en Gud. Ikke verst. Mennene i serien er stort sett kjedelige, som Giles, eller håpløse, som Xander. Vampyrene er stort sett menn. Og de er stort sett ganske dumme.

Så kan det sikkert hevdes at serien bare er en slags framvisning av søte damer. Som Buffy. Og, da vil man bomme. For serien er jo så mye mer. Ikke sånn; Buffy er jo jævla søt. Iallefall i de tre-fire første sesongene. Etter det blir hun bare tynnere og tynnere nemlig.

Serien er Joss Whedons håndverk. Det synes, og ikke minst; det kan høres. Humoren hans ligger tykt utenpå enhver replikk. God humor. Litt sjenert humor. Ikke helt ulik den som man finner i Gilmore Girls faktisk. Jeg liker den. Fansen liker den. Og: det er mange av oss.

Når jeg tror at feminister ikke ser på Buffy som en feministisk serie, så bunner dette ut i det følgende: Buffy er et Hollywood-produkt. Det er snakk om spin-off produkter i stor skala. Det er snakk om å utnytte kapitalistiske markedsmekanismer. Typiske ting som feminister vanligvis forakter. For feminister flest, iallefall de som sitter i styret i kvinnegruppa Ottar, er jo ikke bare feminister.

De er jo vanligvis sosialister i tillegg.

Derfor vil jeg påstå at Buffy er en typisk serie for folk som stemmer Høyre. Man har humoren. Man har spenningen. Man har de glitrende historiene. Man har de pene damene.

Buffy stemmer nok Høyre ja. Helt klart.