Stolt av ditt barn?

Jeg tror de fleste foreldre håper at deres barn vokser opp til å bli noe. Noe å være stolt av liksom. Noe de kan fortelle andre foreldre om. Derfor håper i utgangspunktet alle foreldre at akkurat deres barn blir å finne opp en kur mot Aids, eller at de blir generalsekretær i FN eller noe sånt.

I så måte må Adolf Hitlers foreldre ha hatt en særdeles dårlig morgen den dagen i 1939 da Hitler gikk inn i Polen. For ikke å snakke om de påfølgende åra. Hva forteller du egentlig til vennene dine om sånt?

- Å, sønnen din er lege? Vår sønn har startet 2.verdenskrig.

Det kan ikke akkurat ha vært lett for foreldrene til Adolf Hitler. Tenk bare etter at det ble kjent at Hitler hadde tatt livet av 6 millioner jøder. Det kan ikke ha vært bare bare å bortforklare på gamlehjemmet. Samme problemet må vel foreldrene til Josef Stalin ha hatt. Stalin var jo som kjent også en massemorder. Hva med foreldrene til Stalin? Hva fortalte de andre foreldre på gamlehjemmet? Noen gang tenkt på det?

Det kan ikke ha vært lett.

Kofi Annans foreldre må ha det på den stikk motsatte måten. Det må være veldig bra å være Kofi Annans foreldre. Her har man jo virkelig en sønn som har kommet seg opp og fram.

- Å, sønnen din er lege? Vår sønn skaper fred i verden.

Men, det ultimate må da være å være foreldrene til Paven. Tenk deg det! Tenk deg å være forelderen til Paven! Det må da være det mest ultimate når det kommer til hva foreldre kan håpe på.

- Å, sønnen din er lege? Vår sønn er pave.
- Å, sønnen din eier sitt eget hus? Vår sønn eier en by.

Må jo bare være bra.