Kvinnene taper igjen

Espen Iversen, min bloggende venn, har skrevet et sånn halvt kritisk innlegg om kvinner. Eller egentlig ikke om kvinner generelt - bare litt om de kvinnene som av en eller annen grunn finner det opportunt å spille fotball.

Eller fotball og fotball fru blom.

Sakens kjerne er at kvinnenes cupfinale skal flyttes fra Ullevaal. Banen tåler nemlig ikke at kvinnene spiller sin cupfinale lørdag, for så å overlate gressteppet til den skikkelige cupfinalen dager etter. Banen er nemlig i ganske så dårlig befatning.

Og da må jo nødvendigvis noen vike.

Denne gangen, som så ofte før, ble det kvinnene. Ikke rart egentlig. På en gjennomsnittlig toppseriekamp i kvinnenes serie kommer det omtrent like mange tilskuere som Lyngen/Karnes har i snitt i 3.divisjon. Vi snakker ikke akkurat svimlende tall her.

Kvinnene kan, hvis været er bra og U2 opptrer i pausen, muligens trekke et halvfullt Ullevaal. Den skikkelige cupfinalen trekker alltid fullt hus. Det handler om kvalitet. Det handler om tradisjoner. Og det handler om oppmerksomhet.

Uansett hvordan man snur og vender på det; fotball og kvinnefotball er ikke to sider av samme sak. Det er to vidt forskjellige verdener. I de to øverste divisjonene i Norge finnes det bare profesjonelle spillere. Men det er innenfor fotball. I kvinnefotballen derimot, finnes det kun en håndfull profesjonelle spillere - på verdensbasis.

Det kom flere og så Brasil trene før kampen mot Norge, enn det har vært tilskuere samlet på samtlige toppseriekamper for kvinner. Kvinnefotball er og blir for spesielt interesserte.

Etter min mening handler dette stort sett om tradisjon. Mennene har holdt på siden starten på forrige århundre. Kvinnene siden åtti-tallet. Det er bare nødt å gi seg utslag i interessen. Noe annet ville vært naturstridig.

Derfor er det heller ikke unaturlig at det er kvinnene som må vike når banen skal spares. Det er må bare bli sånn. Hvor kvinnenes cupfinale skal spilles, legger ikke jeg meg opp i - jeg vil uansett ikke se den. Men, hvis jeg skal komme med et forslag - så kan jeg foreslå Aalesunds nye Color Line Stadion. Den er fin, og sunnmøringene er jo gærne etter fotball. Kanskje hadde det kommet nok tilskuere til at de måtte ha fyrt igang pølsekokeren? Hvem vet.

Rent personlig mener jeg at kvinnefotball burde vært innlemmet i programmet til Paralympics. For noe så hjelpeløst som kvinnefotball skal man lete en stund etter. Det måtte i så tilfelle være Valgjerd Svarstad Haugland på forsiden av mannebladet FHM eller noe sånt.

Ærlig talt.