De 4 P’ene

Markedsføring er spennende saker. Jeg har noen studiepoeng i faget, og har bestemt meg for å dele litt av mine kunnskaper etter å ha fått noen markedsføringsrelaterte mail fra andre bloggere. Folk lurer jo gjerne litt, kan du si. Så, jeg starter med noen helt grunnleggende greier.

Idag; de 4 P’ene.

De 4 P’ene er helt grunnleggende innen markedsføring. De er ganske enkelt “båser” man plasserer bedrifter inn i. Kunnskap om hvilken “bås” man passer inn i, eller eventuelt hvilken “bås” man ønsker å komme inn i, er nyttig for bedrifter når det kommer til posisjonering innad i et marked. De 4 P’ene står ganske enkelt for produkt, produksjon, posisjon og pris. De sier noe om hva en bedrift ønsker å konkurrere med andre bedrifter om. Populært innen faget markedsføring kaller man de 4′ene “markedsmix”. Bedrifter bruker disse for å bli “unike”, og sammensetningen av markedsmixen forteller noe om bedriftens strategi. Bedrifter kan konkurrere i flere “båser”, så ikke misforstå - jeg bare forenkler dette noe slik at det skal bli lettere å forstå.
Produkt:
Bedrifter som velger å konkurrere i “båsen” produkt, strekker seg etter å tilby et bedre produkt enn konkurrentene. Her spiller pris liten rolle, det er først og fremst produktets fortreffelighet som er det avgjørende. Et eksempel på en bedrift som konkurrerer på produkt er hotellet i Dubai. Dette hotellet som er det eneste i verden med 7 stjerner, og med egen romservicemann tilgjengelig døgnet rundt. Det skal være verdens klart beste hotell. Typisk eksempel på at man konkurrerer på produkt.

Andre eksempler kan være for eksempel Ferrari, som strekker seg etter å levere verdens råeste sportsbil, eller Mercedes Maybach som leverer verdens mest luksuriøse bil.

Påvirkning:
En del bedrifter satser hardt på å være unike når kommer til påvirkning av forbrukerne. Du kan forenklet si at man konkurrer på å være “berømt”. Kanskje kan det hevdes at for eksempel turistattraksjoner konkurrerer på slikt. The fjords of Norway er et kjent begrep i utlandet, i likhet med Nordkapp.

Man kan si at å konkurrere på påvirkning egentlig er å konkurrere om oppmerksomheten til forbrukerne. Hvis mange vet om deg, er sjansen større for at noen benytter seg av det du kan tilby enn hvis få vet om deg.

Verktøyene for slikt er mange, men jeg skal komme tilbake til dem ved en senere episode.

Posisjon:
De 4 P’ene ble i sin tid definert av en mann som (av en eller annen grunn) ikke er norsk. Denne P’en heter egentlig “place”, men jeg velger å bruke oversettelsen “posisjon”. Kort fortalt betyr det å konkurrere på posisjon å være der konkurrenten ikke er.

Et eksempel på dette kan være at du plasserer en restaurant på et veldig populært sted. For eksempel på toppen av Frihetsgudinnen. Eventuelt i Eiffeltårnet. Da konkurrerer du veldig på posisjon. Du er der kunden ønsker at du skal være, og der alle konkurrentene ønsker at de skulle vært.

Pris:
Å konkurrere på pris er ganske enkelt. Vær billigere enn konkurrentene, så selger du mer enn dem. Det er mange bedrifter i mange bransjer som først og fremst konkurrerer på pris, og ingenting annet. Vanligvis gjelder dette standardiserte produkter. Man konkurrerer ikke på pris når det kommer til håndvevde og håndtovede raggsokker - da konkurrerer man på produkt.

Men, når det kommer til melk, brød og dagligvarer - så er konkurransen på pris sterk. Rema 1000, Rimi og Ica konkurrerer kun på pris. Det er “vi gjør norge billigere”, “kuttisme” og “bare lave priser” som går igjen i markedsføringen fra selskapene.

Også innen markedet for bensin er det slik konkurranse. Statoil går aldri ut å sier at “vår bensin er bedre enn Shells bensin” for eksempel. Men Rema 1000 Bensin har gått ut å sagt at de skal ligge 10 øre under alle andre på pris.

Bedrifter som leverer standardiserte produkter konkurrerer vanligvis på pris. Den eneste av matbutikkene som har forsøkt å konkurrere på produkt er, så vidt jeg vet, Kiwi. De gikk en stund ut å sa at deres ferskvarer var “ferskere” enn konkurrentenes. Det var et forsøk på å konkurrere på annet enn pris - nemlig at Kiwis produkt var bedre enn konkurrentenes. Kiwi prøvde altså å konkurrere på produkt, og ikke på pris.

Hva kan bloggere få ut av dette da?
Når det kommer til bloggere, og selvsagt nettsider generelt, så er det forholdsvis enkelt å sette disse i bås. De fleste konkurrerer på produkt. Min blogg er bedre enn din, osv. Alle ønsker å gjøre sin blogg unik, og derfor attraktiv i markedet. Dette er selvsagt uhyre vanskelig siden det finnes så mange blogger på nettet. Men har man kunnskap om hva som finnes der ute, altså hvilke blogger som finnes, så blir det lettere å finne akkurat sin “niche”. Skape et produkt som er “unikt”.
Hvis du skal starte en blogg, eller allerede driver en, og ønsker å bli større og bedre - så bør du orientere deg i markedet for å finne ut hvem dine konkurrenter er. Peterandrej.com handler ofte om politikk og sånt. I dette segmentet av markedet finnes det mange blogger, for eksempel VamPus‘ blogg. Jeg har forsøkt å distansere meg fra andre blogger i samme fauna ved å tilby noe ingen andre blogger har - nemlig disse seriene mine; “sosialiseringsskolen”, “kjære dagbok” og “min forakt”. Dette gjør bloggen min unik i markedet.

Skriver du om katten din, så er markedet beintøft. “Alle” skriver jo om katten sin. Ønsker du å konkurrere innen dette segmentet, så må du finne noe som gjør din blogg unik i forhold til konkurrentenes. Du kan for eksempel bare skrive om persere, eller bare om snauklipte katter.

Poenget er at du må vite hvilket produkt du ønsker å levere, og til hvem. Du må vite hva konkurrentene leverer, og til hvem. Vet du ikke det - så er det veldig vanskelig å oppnå suksess uansett hva du driver med. Kunnskap er makt, også innen business.

Mange tror at markedsføring først og fremst handler om kreativitet. Det er riv ruskende galt. Markedsføring handler om kunnskap og til syvende og sist om hardt arbeid. For å ta den gamle “vitsen” professoren min i markedsføring brukte å fortelle:

Hvis du skal opereres, vil du ha en kirurg som opererer utifra kreativitet eller en som opererer utifra kunnskap?