Ukens Kvinne: Anita Reinton Utgård (neeeeeeeei!!!)

Mørket er over oss. Mørket er så ubønnhørlig over oss. Mørket er svart. Beksvart. Jeg er redd. Jeg har gåsehud helt ned til tærne. Jeg får lyst til å skrike ut et alt og ingenting, et alt og ingenting, det vil si et laaangtrukket Neeeeeeeeeeeeeeeeeeei!!

Anita har sluttet.

Og ikke hvilken som helst Anita heller. Det er ikke snakk om den fleskete Anitaen vi alle kjenner. Hun som jobber i Barnehagen på dagtid, og jobber kveldstid som restespiser hos Burger King. Nei, det er ikke snakk om henne. For hvorfor ville vi vel uansett prate om henne egentlig? Nei, her er det snakk om blomsten over alle blomster.

Den nesten enslige rosen på en enorm eng av ugress.

Vi snakker om Anita Reinton Utgård. Og Gud som jeg gruer meg til at det går opp for meg, altså sånn ordentlig, at hun er borte. Borte fra skjermen. Forsvunnet. Jeg får lyst til å gråte. Eventuelt rope ut et alt og ingenting, et alt og ingenting, det vil si et langtrukket Neeeeeeei!!

Anita har vært vår følgesvenn opp gjennom årene. Hun har vært nyhetsanker og reporter. Hun har, ikledd en liten t-skjorte, tatt med oss med til Quart festivalen. Hun har gitt oss siste nytt ved hjelp av den kanskje mykeste stemmen i denne verden. Sammenlignet med stemmen til Anita Reinton Utgårds er pelsen til nyfødte kattunger å regne som piggtråd eller sandpapir.

Det verste er vel likevel at vi neppe får se henne på skjermen igjen. Hun har begynt å jobbe med en eller annen ny programserie. Jeg håper i det lengste at denne programserien heter “Anita viser undertøy”, men jeg frykter at det bare blir med håpet. Denne frykten er neppe ubegrunnet heller. Men, så lenge det er håp - ja så er det vel bare å håpe.

Poster noen bilder av Anita, sånn bare som en siste hilsen. Og ja, smertefullt som det er; dette er stort sett de eneste bildene som finnes av Anita på nettet. Det er ikke bare smertefullt, det er direkte skammelig. Det finnes for eksempel dungevis av bilder av Sven O på nettet…Åååå…hvorfor er verden så urettferdig?

ANITA: Hvis du leser dette: Du vil bli SAVNET. MYE!!!
Jeg klarer nesten ikke mer, tror jeg må gråte en skvett. Gud som jeg lider nå.

PS! Drar til Bulgaria i morgen. Hvis jeg - mot alle odds - skulle overleve, er jeg tilbake mot slutten av september. Kanskje jeg poster noen bilder av meg selv i bare badebuksa. Mulig. Får se hvor full jeg blir.