Jeg skal daue. Onsdag rundt 12.

Og jeg vet til og med når jeg skal daue. Bikke over. Havne under torva eller på havets bunn. Det blir nå på onsdag. Rundt klokken 12. Et sted i Estland.

Foranledningen er selvsagt at jeg skal ut å fly. Fra Tromsø. Til Bulgaria. Med et lurvete charterflyselskap kallt Balkan Holidays. Flytype? Aeroflots dødmaskin, Tupolev. Jeg gruer meg noe alldeles vanvittig.

Det er jo selvsagt kjerringa som har tvingt meg med på dette. For hun vil til der solen er. For hun vil bli brun. Eller rettere sagt; brunere. Jeg derimot, vil helst være hjemme. Men, som i stort sett alle andre saker der kjerringer får bestemme; vi menn må nok opp av sofaen.

Ikke sånn; jeg har jo forberedt meg. Har ringt til legen, sagt det vanlige: “Du? Jeg skal fly med et sånt gammel fly. Det har tidligere vært i regional trafikk innad i Sovjetunionen for Aeroflot. Flyet er altså ikke engang et nytt Aeroflot fly. Det er et gammelt et. Jeg ser for meg at masse ledninger kommer til å henge ut her og der. At pilotene kommer til å være fulle, og at vi må sitte i hagestoler fra Bulgarias svar på JYSK hele veien til døden inntreffer.”

Legen: Du har vel ikke tilfeldigvis litt flyskrekk?

Joda, selvsagt har jeg det. Vanvittig sådan. Har ikke vært inne i et fly på aldri så lenge. Har dessuten aldri flydd med noe annet enn SAS. Har alltid syntes Norwegians fly ser så skrøpelige ut. Tørr nesten ikke tenke på hvordan de driver vedlikehold på et Tupolev fly nede i hangaren til Balkan Holidays.

Sannsynlig på samme måte som de fikser biler i Alta; med teip. Brun teip.

Folk med flyskrekk kan, overraskende nok, mye om fly. Veldig, veldig, veldig mye. Det er iallefall min erfaring. Folk med flyskrekk kan ofte mer om flytypen de flyr med enn piloten som flyr det. Folk med flyskrekk er eksperter på området. Akkurat som at folk med revmatisme kan mer om Remicade, mer om Humira, mer om Cox2-hemmere enn de aller fleste revmatologer. Man opplyser seg gjerne om ting som plager en. Etter min mening burde folk som har vært trygdebrukere over en lengre periode, la oss si fem år, bare automatisk fått overlevert et vitnemål for bestått første avdeling Jus.
Og for så si det sånn; Jeg sitter inne med så mye kunnskap om fly og flykrasj at jeg kunne gått inn i hvilken som helst stilling i SAS-Braathens. Bortsett fra noe som innebar at jeg måtte være oppe i luften da selvsagt.

Anyway, legen var grei. Han ga meg noen piller. Jeg ville helst hatt noen piller som gjorde slik at jeg bare svimte av over en periode på fire-fem timer, men disse pillene jeg nå har fått skal gjøre nytten bare man tar mange nok. Eventuelt får en eller annen bare slå meg bevisstløs med en hammer eller noe.

Så vet dere det; hvis jeg ikke skriver noe særlig etter 1. september, så har jeg dødd i et flykrasj. Og hva skal jeg rope hele veien ned? Hele veien ned mot bakken i 1000 km/t? Hele veien mot siste stoppested?

- Hva sa jeg? Å fly er jo farlig!

Det minner meg om den gamle vitsen om hypokondere. Altså folk som innbiller seg at de er syke. Tenk deg når de blir fortalt diagnosen. Altså at når de får vite at de er hypkondere.

Legen: Du har en sykdom…
Hypokonderen: Ja! Hva var det jeg sa!!