Dette høres jo kanskje litt merkelig ut egentlig. Jeg, som både er kapitalist og høyremann; men mot reklame. Endatil har jeg formelig tapetsert bloggen med annonser for produkter og tjenester. Det kan høres litt dobbelmoralistisk og hyklersk ut dette, jeg vet det.
Men, jeg har ikke forakt for all reklame. Jeg har bare en iboende sterk forakt for dårlig reklame. Jeg har likeledes en forakt for kunstige settinger. Disse to begrepene går hånd i hånd, og passer som Hans i Grete; dårlig reklame og kunstige settinger er to sider av samme sak.
Se bare på TV-shop. Snakk om kunstige settinger. Et eller annet par i femtiårene inviterer sine venner over for taco eller noe. Så langt så godt, greit nok. Men så begynner skuespillet: - Med denne kan vi hakke løk! Uten at det svir i øynene!
Og vennene rundt bordet bare måper av påtatt (og betalt) beundring: - Fantastisk! Fortell oss mer!
- Man kan også hakke ost, tomater, salat, ja hva det enn måtte være! Og det er kjempelett. Just put it on, make a twist - and just like that: perfect result every time!
Det er nippet før det går for vennene rundt bordet. For et fantastisk produkt.
- But wait, there is more.
Du kan ha den i oppvaskmaskinen også! Just like that. It’s so easy. Tror aldri jeg har sett noen være mer entusiastisk over noe som helst egentlig. Ikke engang Lottovinnere viser samme glede.
Og så har man alle disse treningsproduktene. Alle sammen er de revolusjonerende. Alle sammen bruker teknologi fra framtiden, eventuelt fra førtids Østen. This product is the newest and the best. Something like this has never been seen before!
Og så får vi se intervjuene med de over-entusiastiske brukerne. Alle sammen har de brukt dette produktet i årevis, selv om det kom på markedet først idag liksom. Alle har gått ned 50 kilo i uka eller noe sånt. De fleste av dem har også hatt kreft, mistet begge beina og fått amputert bort hodet. Men ved hjelp av dette produktet har samtlige løpt New York Maraton.
Hvert jævla år siden 1923.
Det er et eller annet med dette at hvis man først skal lage en setting, så bør denne ligge så nært opp til virkeligheten som overhodet mulig. Hvis ikke, er det etter min mening snakk om å føre dumme forbrukere bak lyset. Vi må beskytte de dumme blant oss mot slikt, nemlig. For det er de som går på det.
Jeg jobbet en gang i Dolly Dimples. Greit nok. Steke pizza. Rydde litt. Vaske litt. Stjele litt. Kort sagt, fast food bransjen i et nøtteskall. Det dummeste var likevel den såkalte “Dolly-håndboka” vi ansatte av en eller annen grunn måtte lese. Akkurat som om vi brydde oss.
Anyway, jeg leste den. En av de mest underholdende bøkene jeg har lest noensinne. Vanvittig mange morsomme elementer. Blant annet skulle vi ansatte alltid utstråle Dolly Dimples verdier. Vi skulle gå hardt inn for å være…hold deg fast:
* Frekke
* Freidige
* Friske
Noen gang vært på en Dolly Dimples “restaurant”? Ser de frekke, freidige eller friske ut? Neppe. Jeg skjønte straks at å utstråle alle tre verdiene ble litt for mye. Tre ønsker på engang liksom. Derfor bestemte jeg meg for å konsentrere meg om én av dem.
Jeg valgte frekk.
Og Gud hvor frekk jeg var. Jeg nærmest sitrer av egenbeundring når jeg tenker tilbake på det. Jeg må ha vært den frekkeste Dolly gjennom tidende. Tipper ledelsen sentralt var fornøyde med meg.
Sikkert derfor jeg fikk sparken til slutt. Jeg overdrev visst litt.
I dag var jeg og en venninne på Burger King. Jeg så på de ansatte bak disken. Små tyggegummityggende jenter, mellom 16 og 18 år gamle. Det så ikke akkurat ut som de koste seg på jobb. Og slik skal det da faen meg være også.
Det er Burger King. Det hører med at de ansatte skal se ut som om de kjeder seg. Det hører med. Like mye som at det alltid er en jævla drittunge som ikke klarer å holde kjeft. Like mye som at osten er slapp, og som at salaten lukter campingtoaletter. Det skal være sånn.
Hvis jeg går inn på Burger King, McDonalds, Dolly Dimples, Peppes Pizza eller noe sånt, og møter smørblid ansatt - så blir jeg livredd og går ut igjen. Fordi da er det noe galt. Fordi da er det plutselig snakk om en kunstig setting.
Og slikt liker jeg ikke. Jeg kan avslutte med litt av kapittelet i Dolly håndboka som omhandlet de ansattes fordeler med å jobbe på Dolly. Husker det ikke helt ordrett, men nesten:
14. Ansattes pizza: Nam Nam. Mmmmm.
En gang i måneden kan du som medarbeider på en Dolly Dimples restaurant nyte en pizza, enten hjemme sammen med familien, eller i den koselige restauranten. Denne pizzaen får du som medarbeider i Dolly Dimples spesiell rabatt på. Du betaler prisen av en liten pizza for en stor. Tilbehør som ekstra ost og rømmedressing spanderer vi.
Rart at det blir svinn?
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: