Martin Luther Kings tale handlet om drømmer. Først og fremst om de svartes rettigheter, og om en rasismefri verden. Min drøm er ikke like ambisiøs. Jeg drømmer om å åpne en cafe. Intet mer. Det er nok for meg.
Min cafe skulle hett “Gammeldags” eller noe sånt. Konseptet skulle vært følgende:
* Mat; lapskaus, finnbiff, pytt i panne, kjøttkaker med brunsaus og poteter. Kort sagt; god gammel husmannskost. Urbane retter fra Mexico skulle vært bannlyst.
* Drikke; brus, juice, vann og kaffe. Homokaffe (kaffe latte, espresso, etc) skulle vært bannlyst. Alkohol; nei takk! Ingen alkoholservering. Gammeldags skulle vært alkoholfri sone. Det vil si at folk som er beruset ikke ønskes innenfor døren. Og, bare for å ha det klart; kaffe fra maskiner smaker rææva. På gammeldags skulle det vært gammel, god kokekaffe. Altså; kaffe i kjele på kokeplate.
* Lokale; innredning av klassisk, gammeldags stil. Ingen stoler skulle sett kule ut, men vært ubehagelige å sitte i. Lokalet skulle vært behagelig å bruke. Musikk? Veldig lav. Mye Dire Straits. Mye Brothers in Arms, for å det på den måten.
* Service; siden lokalet er lite, og gjestene få - skal servicenivået ligge langt over det vanlige. Stemningen skulle vært ekstremt avslappet. Stress bannlyses.
* Prisnivå; omtrent som alle andre cafeer.
* Gjester; folk som meg. Altså folk som hater homokaffe og retter fra Mexico. Folk som hater pasta. Folk som hater fulle folk. Folk som hater bråk fra unger og for høy musikk. Folk som hater moderne cafeer. Folk som synes Coops cafeer er greie, bortsett fra bedriten service og alt for mye folk.
Det er iallefall min drøm. Hvis jeg vinner i Lotto, eller rett og slett bare gidder - kan det hende det blir noe av.
Hadde du kommet?
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: