Et godt tegn på at man begynner å bli gammel er at man stopper opp, og begynner å glede seg over de små tingene. Du vet hvilke jeg mener; et vindpust når du trenger det, synet av en fugl, et fint tre å sitte opp i mot på fjelltur. En bra snødunge å sitte i på scootertur. De små tingene. Jeg og en kompis spiller Yatzy. Ofte. Veeeldig ofte.
Vi sliter ut en Maxi-Yatzy blokk på et par måneder.
Jeg finner stor glede i det også. Det største huset (5+5+5+6+6+6) eller det høyeste tårnet (6+6+6+6+5+5) er favorittene. Yatzy (6 like) er for lett. Den får vi hver gang.
Hvis noen hadde fortalt oss når vi var 18 år gamle at vi 7 år senere kom til å sitte på lørdagskvelden å spille Yatzy og drikke kaffe - så tror vi at vi hadde slått ham ned. Men, pr idag ser jeg ingen grunn til det; for Yatzy er jo et engasjerende spill med både taktiske og tilfeldige elementer.
Yatzy er sjakk for de late.
Jeg lurer på om dette med interessen for Yatzy er et tegn på at selv jeg begynner å bli voksen, eller om det er tegn på at jeg er sær.
I det siste har det vært rundt 10 grader og regn i NordNorge. Det tilsier jakke, bukse og bil framfor t-skjorte, shorts og moped. Og alle klager. Alle. Men ikke ungdommen. De driter idet. De bryr seg ikke om været. Men de voksne klager. De er bare såååå værsyke. Alle reiser sørover.
Jeg er ikke værsyk. Jeg ser værmeldinger på grunn av de pene værmelderne. Eller rettere sagt; det er ikke selve værmeldingen jeg ser på når jeg ser værmeldinger. For meg er det ganske likegyldig om det regner, snør eller er solskinn. Jeg har bil, jeg har klær, jeg har hus.
Det holder for meg. For jeg kan glede meg over de enkle tingene, som regnvær, også.
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: