Noen elsker meg, andre hater meg. Det er bra. Det kjedeligste i denne verden må være å være grå. En i mengden. En av mange. Det er iallefall ikke jeg.
Tok et Google søk over linker til bloggen. Noen hundre treff. Hovedsaklig fra medbloggere. Veldig mye skittkasting. Noe ros. Mer skittkasting. Egentlig mest skittkasting. Jaja, greit nok: jeg er vel omtrent som Jesus - uthengt og hatet av alle inntil det kom for en dag hvem som var den største. Jeg er standhaftig i troen på meg selv, for å si det på den måten.
Jeg oppfatter at jeg ikke er likt av alle i dette bloggsirkuset. Jeg oppfatter også noe ganske sært; venstresiden flommer over av skittkasting av meg. En klarte til og med å skrive at jeg henviser kvinner til stereotyper - mens kommentatoren i neste setning skrev at dette var typisk for kapitalister. Flott. Jeg tar meg sjelden nær av kritikk, særlig ikke når den er uberettiget.
Jeg kan godt ha en saklig diskusjon, eller helst usaklig, om nær sagt alt. Hvis kritikken er saklig og ikke flåsete kan det til og med hende at jeg skriver et svar. Kritikerne har mye å lære av meg; hovedsaklig høflighet, men også god takt og tone. Jeg kaller ingen for hodeløse høns eller noe tilsvarende uansett mening eller påstand. Det verste er likevel at de aller fleste av kritikerne er feige.
De gjemmer seg bak nemlig bak nicknames.
Hvis ikke en person er voksen nok til å kritisere noen med fullt navn, så får de heller la være. Det er iallefall min mening.
Anyway, det så og si alle kritikerne har til felles er omtrent dette (litt satt på spissen):
* De har alle færre lesere enn meg
* De poster mye mer sjeldent enn meg
* De tørr ikke å vedstå seg meninger som kanskje er upopulære
* De befinner seg godt plantet på venstresiden
* De er mainstream og kjedelige
* De leses ikke av meg
* De tørr ikke vedstå seg sin virkelige identitet
Av en eller annen merkelig årsak så er det litt morsomt å være så upopulær. Det er litt morsomt å være offeret, være Judas, sitte på Urias post. Jeg tror jaggu jeg er blitt bloggernes svar på Carl I Hagen. Mannen som uthengt i alle aviser og i alle radioer og i alle fjorder i hele landet - men som likevel vinner valget.
En av mine lesere skrev på sin blogg:
“I mellomtiden vil jeg anbefale dere å lese litt hos Peterandrej (skriver hva menn egentlig mener).” Nå tror ikke jeg at jeg skriver det absolutt alle menn mener. Så arrogant er jeg ikke, menn er en samling av individer. Men at noen menn, og sikkert ganske mange også, mener omtrent det samme som meg om enkelte ting er sikkert riktig.
Omtrent like riktig som at mange kvinner mener det samme som feminister om enkelte ting. Sånn er det bare.
Til mine kritikere vil jeg gjerne si: kom gjerne med ris. Men vær høflig og voksen nok til å fremstå med fullt navn. Og ikke vær flåsete. Det er unødvendig å komme med personkarakteristikker dere aldri hadde sagt til meg face-til-face.
Til mine fans (ja jeg mener dere begge): fortsett å kommentere poster. Jeg leser selvsagt alt, og svarer da også det meste.
Ciao.
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: