Dunga ny sjef: stilendring?

Jeg husker ham godt denne Dunga. Veldig lite brasiliansk i stilen egentlig; stor innsatsvilje og sugende taklinger var hans varemerke - og ikke de vanlige dragningene og de underholdende fintene ala Ronaldinho. Dunga var arbeideren. Dunga var den som ryddet opp hvis ting ikke gikk som de skulle lenger framme. Dunga var hjertet.

Jeg husker ham spesielt godt fra VM i USA i 1994. Han var strålende på midtbanen i tospann med den alltid like gode Mauro Silva. Brasil anno 1994 var solide sentralt, og lekende på kantene og på spissplassene. Zinho til venstre, Bebeto og selveste Romario framme. Og bak til høyre; Jorginho - den i overkant offensive backen. Det ble VM gull av det hele. Dunga var kaptein, og gjorde de avgjørende taklingene. Romario scoret målene. Brasil anno 94 var kanskje ikke det mest spennende brasilianske laget gjennom tidene, men jeg er ganske sikker på at akkurat spenning er det brasil har minst bruk for nå om dagen.

I VM i Tyskland spilte de for halv maskin. Ronaldo gikk av banen uten å bli svett en eneste gang. Ronaldinho var direkte svak. De manglet arbeiderne. De manglet en Dunga.

Ansettelsen av Dunga bør bety en stilendring. Bort fra det lite effektive “vi-spiller-oss-igjennom-ved-bruk-av-kortpasninger”, til det langt mer moderne “vi-angriper-raskt”. Nøkkelord: gjennombruddshissighet.

Et gjennombruddshissig Brasil må være det ultimate mareritt for ethvert forsvar. Ronaldinho til å slå pasningene, Adriano og Robinho til å fange dem i bakrommet. Et Brasil som spiller ballen raskt i lengderetningen er et mye mer underholdende Brasil enn et brasil som spiller støttepasning på støttepasning. Det er en kjennsgjerning.

Hadde Brasil spilt Drillofotball hadde Brasil vært verdensmestere isteden for juksemakerne fra Italia. Jeg håper Dunga fulgte godt med da Norge slo Brasil, med ham på banen, 4-2 i Oslo i 1997.

I så tilfelle kan Brasil bli verdensmestere igjen.