Journalist refset uten grunn

Aftenpostens utskremte journalist Bertil Valderhaug har irritert på seg halve Norge etter å ha skrevet en lite smigrende kommentar idag. Stakkars Bertil får slengt både “idiot” og “sommervikar” etter seg. Og: det handler selvsagt om fotball.

For Bertil har ikke gjort annet enn å refse første semifinale i fotball VM fra Tyskland mellom de knallharde vertene og feigingene fra Italia. Bertil hevder at rent spillemessig var dette en kamp for glemmeboka. Og folket roper! Og folket er sinte! Og folket vil se blod! Folket vil ha seg frabedt slik skittkasting om heltene deres. Folket synes dette var bra nemlig!

Aldri har jeg vært mer enig med en journalist. Kanskje med et hederlig unntak i den gangen jeg overbeviste en journalist fra Altaposten til å skrive smått skrytende om en Bowlingklubb jeg var med å starte for noen år siden.

Italia var like feige som alltid. De kom framover, ja. Men, de kom aldri helhjertet. Alltid minst 6 mann bak ballen. Alltid. Selv på offensive dødballer. Tyskerne på sin side, maktet aldri å sette farge på kampen. Det ble noe tilfeldig og sporadisk over det hele. Det lysende overgangsspillet som vi har gledet oss over fra tidligere i turneringen var borte. Tilbake stod bare resignasjon. Det var frustrerte tyskere vi var vitne til igår kveld. Folk som hevder noe annet lyver.

Det var dette som var kampen: tyskere som ikke fikk det til, og italienere som var mest opptatte av å hindre tyskere å få noe til. Jeg lurer på hva det er som tiltrekker så mange folk til denne ubrukelige sporten egentlig? To-og-tyve “voksne” mannfolk som i fullt alvor prøver å hindre hverandres gode hensikter. Er det rart det blir krig i verden?

Så kom jeg på det; spenningen. Det var spenningen som reddet kampen. Hadde dette vært en treningskamp hadde jeg, og alle andre med meg, skrudd over på noe annet etter ti minutter. Så dårlig spill var det. Fotball er et spill med spenning som viktigste ingrendiens. Hadde det vært målene som telte, hadde alle sett tredjedivisjonsfotball fra Vest-Finnmark. Der er tyve mål i en og samme kamp dagligdags. I VM er vi heldige hvis vi får ett eller to mål.

Journalisten påpeker dette faktum; at det er spenningen som gjør fotball. Noe annet ville være å lyve. Imidlertid lyver ingen hvis de hevder at de bare satt å ventet på straffesparkkonkurranse i går kveld. Det gjorde iallefall jeg. Og jeg hadde ventet lenge. 118 minutter. Før en jævla italiener ødela hele festen. 1-0 til Italia, og festen ble umiddelbart avlyst. Ett minutt etter gikk folket hjem; 2-0 til Italia ved Del Piero.

Jævla italienere!

Ikke bare har de spilt seg fram til finalen ved juks og defensiv organisering som fremste kjennetegn - nå ødelegger de tilogmed straffekonken! Hvorfor i helvete kunne de ikke bare ventet to minutter? Og nå går de vel hele veien. Igjen.

Jeg unner italia alt vondt. De er et grusomt land. Fyllt med mordere og kriminelle og mafiosoer. De tar ikke fem øre for å jukse seg til frispark og det som verre er. Fotballskandalen i Italia kommer overhodet ikke overraskende. Hvor ellers skulle det skje liksom? I Danmark? Don’t think so.

Håper bare Frankrike og Portugal kan gi oss valuta for pengene i kveld. Hvis ikke skal jeg omså boikotte finalen. Neida tulla bare. Den blir jo spennende.

Det er jeg sikker på.