Min forakt for Unge Høyre

Jeg er medlem av Unge Høyre ennå, tror jeg da. Mulig jeg er blitt for gammel og sur. Min karriere i UH, hvis man kalle det karriere, bestod stort sett av å prate mye tull og tøys - pluss drikking av unevnelige mengder alkohol.Men, jeg var med i UH og H av en god grunn. Jeg er konservativ. Og UH og H er som kjent konservative partier. Konservatisme betyr i all enkelhet at man ser på hva som har fungert tidligere når man beveger seg framover. For eksempel arbeider fortsatt flyindustrien etter det gamle prinsippet om at flyet løfter seg fordi luften går fortere over vingen enn under den. Det er typisk konservativt å ta med seg slik lærdom når man skal utvikle noe videre.

Det typisk “sosialistiske” i samme situasjon, ville være å snu hele vingen på hodet, med det resultat at flyet styrter.

Anyway, nå er landsmåtet til UH over. Torbjørn Røe Isaksen er blitt gjenvalgt. Noen førsteårsstudenter hos BI har blitt valgt inn i sentralstyret. Unødvendige programmer er vedtatt. Intetsigende resolusjoner blir spydd ut til alle landets aviser. Kort sagt; UH står på stedet hvil.

Her om dagen deltok Torbjørn Røe Isaksen i debatt med Kurt Oddekalv på p4s SyttenTretti. Kurten hadde vært ute å aksjonert igjen. Mot giftdumping i Oslofjorden. Og; Torbjørn var negativ.

I og for seg ikke særlig overraskende. Kurt Oddekalv kunne aldri vært med i H eller UH.

Kurt Oddekalv har engasjement. Det er et minus.

Kurt Oddekalv har visjoner. Det er et minus.

Kurt Oddekalv mener at noen ganger er man rett og slett bare nødt til å gå til handling. Omså med sivil ulydighet. Unge Høyre løser problemer med å innkalle til dialog og drikke kaffe. Det er visse motsetninger ute å går.

Jeg tenker at dette er litt av H og UHs problem; de har ingen Kurt Oddekalv. De har ingen som viser lidenskapelig engasjement. En som tyr til handling. En som ikke bare prater piss om å komme i dialog. En som ikke bare går i møter.

Ja, du gjettet det: UH mangler….meg.

Min forakt for UH begrenser seg stort sett til tre ting:

1. En miljøpolitikk på ville veier

2. Sosialpolitikk ute av kontroll

3. For mye prat, for lite engasjement

UHs medlemmer og sentralstyremedlemmer er ikke av typen som lenker seg fast til en oljeplattform eller noe sånt. UH sitter helst i lobbybaren på et hotell med kaffe og cognac for å innlede dialog. Selvsagt er UHs fremgangsmåte mer behagelig enn å lenke seg fast i oljeplattformer, men må nå alt være så behagelig bestandig?