Om å skyte noen med en avsagd hagle

Stedet var Nord Afrika. Jeg ledet et team, som forruten meg bestod av tre topptrente soldater fra den amerikanske marinen. Plutselig stod han bare der, fienden. Jeg hadde ikke tid til annet enn å reagere på den eneste måten jeg kunne; jeg skjøt ham midt i brystet med den avsagde haglen jeg hadde i hendene. Han døde.SOCOM3 er et av mine favorittspill for tiden. Jeg har rundet forgjengerne, Socom og Socom2 flere ganger enn sunt er. Socom3 har jeg foreløpig ikke rundet mer enn to ganger. Målet er å runde spillet fem ganger - for da blir alle våpnene og slikt låst opp.

Socom er blant de spillene i den stadig mer populære sjangeren Taktiske skytespill. Metal Gear Solid er en representant for sjangeren, Splinter Cell er en annen representant. Socom har likhetstrekk med begge, bare med den forskjell at Socom innebærer noe mer Action.

Socom har mange gode sider. Blant annet er kontrollen over spilleren god. Du har full styring over det som skjer. Oppdragene er spennende. Dessverre er det en del elementer som trekker ned. Det største irritasjonsmomentet er den kunstige intelligensen til lagkameratene dine. De setter seg stadig vekk fast i trær og bak steiner. Det er heller ikke uvanlig at de sprenger seg selv i luften. Du hiver en håndgranat mot en gjeng med fiender - og da må selvsagt en av lagkameratene dine bort for å “se”.

Socom er lagt opp til å skulle rundes flere ganger. Det er bare 12 oppdrag. Disse spenner seg fra Afrika, via Asia, til Polen. Særlig de siste oppdragene, i Polen, medfører mye spenning og action. Etterhvert som du runder spillet låses nye, og ofte bedre, våpen opp. Noe som medfører at spillet faktisk blir lettere desto høyere vanskelighetsgraden er. Første gjennomkjøring er helt klart den vanskeligste. Deretter blir det bare lettere og lettere. Oppdragene er de samme, fiendenes bevegelser de samme - så de siste gangene kan du gå gjennom spillet omtrent i blinde.

Men, det gjør ingenting. For dette er tross toppspill. Socom serien anbefales varmt.