Sosialister kan være veldig greie og hyggelige folk de, absolutt. Det er ikke sånn at alle som stemmer Høyre er snille, smarte og bosatt i Bærum like lite som at alle som stemmer RV er slemme, dumme og bosatt i en brun pappeske. Verden er atskillig mer grå enn som så.
Egil Drillo Olsen er kommunist. Og han er absolutt en smart mann. Klarer man å kvalifisere Norge for to VM-sluttspill - så er man jævlig flink faktisk. Bakgrunnen for at Egil stemmer RV skal visstnok være at når Egil vokste opp, så var kommunistisk det eneste akseptable å stemme. Og så ble det liksom bare slik.
For litt siden møttes høyresiden og venstresiden i norsk ungdomspolitikk på en sløv bar i Oslo. Torbjørn Røe Isaksen og VamPus for de blå, Mimir og en eller annen Liv Gulbrandsen for de røde. Etter sigende skal de blå ha gått av med seieren. Torbjørn og Mimir var visstnok de beste. VamPus var grei, og Liv var søkkelendig. Jeg tviler på om noen ble enige om noe som helst, men det var vel heller ikke meningen.
Jeg har bitt meg merke i følgende fra Mimir: “Der Arbeiderpartiet og SV tillater private eiere og eie andre menneskers arbeid og dermed i alle fall 7,5 timer daglig av deres liv, mener jeg at bedriftens ansatte sammen skal eie bedriften. I små bedrifter kan organiseringen av produksjonen foregå på allmøtestadiet, i større bedrifter må det naturligvis velges styrer, direktører og mellomledere som i dag.”
Jeg mener at dette er langt ut på jordet og høyt opp i fjellene tullete. For det første; det er ikke bedriftene som eier arbeidernes tid, det er arbeiderne selv. Arbeiderne velger å selge sin tid til bedriftene. Noe arbeiderne også kunne unnlatt å gjøre, hvis de ønsket det selv. Det er dette som kalles frihet. Frihet til å gjøre som man vil med sin egen tid og eget liv. I et kommunistisk samfunn er det Staten som eier arbeidernes tid, og det er tross alt litt lite fritt.
For det andre; arbeiderne kan aldri overta bedrifter. Jo, selvsagt, i små bedrifter er det sikkert mulig - og det kan godt tenkes at det hadde gått bra også. Da tenker jeg på bedrifter som stort sett sondrer til et marked bestående av hjembygda eller bydelen. Snoppes Pølsebod kunne sikkert vært ledet på den måten, uten nevneverdige problemer.
Litt større bedrifter kan derimot ikke ledes utifra demokratiske hensyn. Litt større bedrifter må tjene penger. Litt større bedrifter må tenke litt lenger enn bare ut av bygda. Litt større bedrifter har andre behov enn små bedrifter. Jeg kjenner mange som jobber i litt større bedrifter. Og de er greie karer, som går på jobb med liv og lyst - og som yter sitt beste hver dag. De er snille og greie. Men de vet lite om hvordan bedriften skal posisjonere seg i det internasjonale markedet av den grunn. Skjærer man torskehoder til daglig, vet man neppe all verdens om torskehoders posisjon på markedet i Østen. Man vet heller ikke all verdens om de logistikkproblemene forsendinger av torskehoder til Østen medfører.
Hadde de visst det - ja så hadde de ikke skåret torskehoder.
FC Barcelona er verdens største fotballklubb. FC Barcelona har jææævlig mange medlemmer. Medlemmene eier klubben. Medlemmene velger styret i klubben. Dette skjer etter valgkamp, ikke helt ulik den man ser i politikken. Presidentkandidaten med de største visjonene vinner. Han som sitter nå fikk vervet etter å ha lovet å få kjøpt inn et par stjernespillere. Dessuten skulle han føre Barca ut i Europa igjen.
Hadde arbeiderne, altså spillerne, i Barcelona styrt valget - hadde aldri denne presidenten blitt valgt. Venstrevingen hadde blant annet protestert, fordi han ikke ville erstattes av Ronaldinho. Spissene hadde protestert, i frykt for å bli solgt som en følge av at Samuel Eto’o skulle kjøpes inn. Resten av spillerne hadde protestert mot presidentens planer om å skjære litt i lønna til spillerne. Barca gikk nemlig med underskudd.
Spillerne hadde vært fornøyde hvis lønna ble holdt høy, og ingen konkurrenter ble kjøpt inn. Fra spillernes synsvinkel hadde det mest optimale vært om klubben hadde blitt stående på stedet hvil. Da hadde de fått pengene sine, og de kunne spilt fotball i nest-øverste divisjon uten press. Da hadde de vært fornøyde. At Barca mest sannsynlig også hadde gått konkurs som en følge av dette, er en annen sak.
Tenk på vanlige arbeidere på samme måten. Ingen vil selge ut seg selv. Tviler på at noen hadde støttet en lederkandidat som gikk til valg med følgende slagord: “Her må det nedskjæringer til!” Det hadde ikke spilt noen rolle hvor nødvendige disse nedskjæringene var engang - det hadde uansett ikke kommet på tale.
Et annet, men liknende problem, er at valgte ledere naturlig nok hadde vært nødt til å ta et visst hensyn til egen popularitet. Politikere lider av litt de samme problemene. Politikere kvier seg for å gjennomføre upopulære tiltak av frykt for ikke å bli gjenvalgt. Og dette skjer selv om de upopulære tiltakene mange ganger er høyst nødvendige å få gjennomført. Det hadde ikke vært usannsynlig at valgte bedriftsledere hadde oppført seg omtrent på samme måte som politikere.
Og det hadde jo virkelig vært krise. Tenk deg Torbjørn Jagland som sjef. Hadde vært heeelt grusomt. Bongo fra Kongo og hele den greia der.
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: