Jeg er redd. Ikke fordi Paris Hilton viste seg som det beinranglet hun faktisk er i hennes nye musikkvideo. Men, fordi jeg ikke syntes melodien, altså selve låten - ikke var så ille. Den var helt grei faktisk. Absolutt.
Dette er veldig skremmende.
Det kan vise seg at dama faktisk har noe å fare med. Vi har vel alle flirt av hennes “ut-på-tur” program med en annen håpløst rik berte. Husker ikke hva det het engang. Det var iallefall ikke annet enn komisk. Paris Hilton på bondegård. Paris bak kassen på McDonalds. Latterlig. Ikke fordi hun stod bak kassen på McDonalds - men fordi hun ikke heeelt klarte å gjøre en bra jobb liksom. Og nå er jo ikke det å stå bak kassen på McDonalds det mest krevende her i verden heller.
Hun virker unektelig litt enkel denne dama. Hun veier ca 34 kg med tursekk. Hun ser, etter min mening, helt forferdelig ut. Hun kommer aldri til å bli noen Ukens Kvinne eller noen Glemt Babe. Fordi hun mangler totalt kvinnelige former.
Jeg har mer frodige former enn Paris.
Hadde hun tilbydd seg i et svakt og blindt øyeblikk, så tror jeg sannelig jeg hadde takket høflig nei. Eller; det kom selvsagt an på betalingen. Det er ikke grenser for hva jeg kan finne på å gjøre for å tjene noen slanter. Paris: 1 000 000 USD. Intet mindre. Anita Reinton Utgård: gratis. Helt klart.
Jeg tror kritikerne kommer til å slakte denne låten til Paris. Akkurat som kritikerne slakter Aylars boys, boys, boys. Kritikerne kommer sikkert til å skrive at låten er konstruert i et platestudio, at den ikke gir lytteren noe spesielt, at den ikke får lytteren til å begynne å tenke på de store eksistensielle spørsmålene i denne verden. Og så kommer de til å hevde at låten er gjort brukbart i et platestudio ved hjelp av stemmestand-ins og kreativ redigering.
Hvem bryr seg om hvordan de har laget låten?
Jeg driter i sånt. Jeg rett og slett driter i hvordan låten er blitt til. Jeg driter i hvor mange voiceovers de har redigert inn for at det hele skal høres mindre skrekkelig ut. Jeg driter i det. Er låten grei - er jeg fornøyd. Ferdig med det.
Derfor var jeg heller ingen av Christine “Tine” Hansens kritikere når det kom for en dag at hun ikke sang selv. At det var en annen sang er meg klinkende likegyldig, så lenge denne andre er fornøyd med at “Tine” får all oppmerksomheten. At det er “Tine” som får pengene. Jeg driter i det. Hun både så og hørtes bra ut. At puppene ikke var hennes egne, og at stemmen heller ikke var hennes, spiller ingen rolle for meg. Jeg er jo ingen Mozart heller.
Jeg håper Paris selger mange plater. Fordi singelen hennes er både frisk og catchy. Intet mer. Intet mindre. Paris: You go girl!
PS! La oss vente til hun og søsteren hennes skal overta Hilton konsernet. Da snakker vi om en nedoverbakke ikke engang Kjetil Andre Aamodt hadde satt utfor. Bare vent.


















Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: