Det er ikke bare jeg og LordX som er griser. Esquil er også gris. Ikke fordi han har utnevnt Nemi til århundrets babe, men fordi han gjør dette for å få lesere. Egentlig litt morsomt.
Det som er enda morsommere, er at jeg vet at Esquil faktisk figurerer i en bok. Han er er dermed diskvalifisert fra oss griser, siden han må ansees som en litterær skikkelse. Og ikke hvilken som helst litterær skikkelse heller. Han spiller rollen som matematikkinteressert i boken “Drillo” av Odd Harald Hauge fra 1997.
På side 102 står det:
“Jeg ringte Eskil Åsmul i Trondheim og forela problemet (…) Jeg var nesten svimmel av forvirring og takket for hjelpen. Åsmul stoppet meg i det jeg skulle legge på røret. - Det går an å være enda mer uheldig enn Norge også. (…) Glem det Eskil.”
Ha! Esquil er avslørt. Han er en litterær skikkelse. Og i motsetning til andre store litterære skikkelser som for eksempel Peer Gynt og Per Spellemann, er ikke Esquil oppdiktet. Esquil er ekte.
Det betyr at Esquil aldri kan komme ned til vårt nivå. Han er nødt til å skrive kjedelige, men høyverdige, poster om at trønderdialekten er mye penere enn finnmarksdialekten.
Det kalles skjønnlitteratur.
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: