Dette er et lite utdrag fra Statsminister Jens Stoltenbergs topptopp hemmelige dagbok, som en enda mer hemmelig medarbeider har klart å få kloa i.
Kjære dagbok.
Jeg måtte rapportere til sjefen for noen dager siden. Vi, altså regjeringen, hadde støttet valgkomiteen i Statoil sin innstilling til leder for styret. Med andre ord: Vi var enige i at Odfjell skulle bli styreleder. Han er jo tross alt dyktig. Kanskje den best egnede kandidaten etter regjeringens syn. Ikke for det; vi var jo noe splittet selvsagt. Denne gangen var det heldigvis ingen som fant det opportunt å stå på plenen foran Stortinget og rope ukvemsord - men Kristin truet med at hun skulle finne fram gressklipperen hvis vi gikk inn for noe annet enn en kvinne som styreleder. Vi bare lo. Hun har jo ingenting hun skulle sagt stakkars. Hun er jo tross alt ikke sjefen liksom.
Anyway, sjefen kom på banen og ba om en rapport. Jeg rapporterte det synet regjeringen hadde. Hun kallte oss kvinnefiendtlige og hva verre er. Hun krevde full stans. Hun krevde en annen.
Vi logret hva vi kunne, Olje- og energiministeren og jeg. For hva kunne vi vel si? Vi hadde jo skuffet henne. Hun var nesten stum av sinne. Vi var redde begge to. Iallefall jeg. Jeg er jo tross alt godt vant med å snu rææva etter vinden. Man pisser ikke i motvind som kjent. For Olje- og energiministeren stilte saken seg annerledes; han er fra Senterpartiet - og der er det å snu seg etter vinden ingen sjelden bevegelse. For Senterpartiet er det å snu seg etter vinden fast kost.
Jeg plages litt med regjeringen, jeg må innrømme det Kjære dagbok.
Problemet er disse tullingene i Sosialistisk Venstreparti. De skal alltid gjøre så mye av seg. De skal alltid rope så jævlig høyt. De står plutselig på plenen og roper ukvemsord. De støtter all verdens despoter. De har ikke peiling på noe. Hovedproblemet er at de ikke klarer å holde kjeft liksom. Heldigvis er de flinkere i Senterpartiet. De forstår hvordan ting skal være.
Først sier vi noe om et eller annet. Så kommer dette ut i media. Deretter ringer sjefen - og forteller hvor skapet skal stå.
Det er enkelt, det er kjapt, det er sosialdemokratisk. Jeg liker det, Kjære dagbok.
Vennlig hilsen
Pus
PS! Slapp av, jeg har levert dagboken til sjefen for godkjennelse.
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: