Intelligens er latterlig viktig. Uten intelligens er ingen istand til å utføre de mest enkle oppgaver. Planter er et eksempel på vesener med uhyre liten intelligens, om noen. Planter er ikke selvbevisste, de bare vokser. Det ligger i genene liksom.
Det som er litt rart er at planter ofte er mer intelligente enn fiender i enkelte dataspill. Utviklingen av den kunstige intelligensen i dataspill er ikke akkurat kommet veldig langt kan det virke som. Særlig på de konsollene vi har fått til nå.
I gamle Super Mario Bros hadde vi totalt endimensjonale fiender. De gikk bare bortover uten å nøle aldri så mye, og var man borti dem - så døde man. Fiendene var ikke planter, men det var ikke langt unna heller. Siden ble det litt bedre. Allerede i Super Mario Bros 2 fikk man fiender som varierte sine bevegelser etter dine bevegelser. Så har jo ballen rullet videre.
Jeg elsker SOCOM spillene på Playstation2. Såkalt “taktisk” action. Eller tactical shooter for å bruke det engelske begrepet. Det nytter ikke bare å dure fram, man må planlegge litt. Gå litt i ett med omgivelsene. Sende halve laget ditt ditt i forkant for å lage vei. Snike seg litt rundt hjørner. Men, en ting er jævlig irriterende: den kunstige intelligensen til dine lagkamerater.
Du er altså leder for en gjeng på tilsammen 4 topptrente NAVY-SEALS. Det betyr samarbeid. Det betyr å passe på hverandre. Det betyr å ikke sende hverandre i døden.
I Socom 1 var dette så og si umulig. Jeg spilte nesten ikke et eneste oppdrag uten å miste minst én eller to av lagkameratene mine. Ikke fordi fiendene skjøt dem. Ikke fordi de gikk på skjulte miner. Ikke fordi de ramlet ned fra et fjell. Nei, her kom døden noe enklere enn som så.
Hvis jeg fester C4 på en dør, for å liksom sprenge den, så må alltid en av lagkameratene bort for å “se”. Resultat: en sprengt lagkamerat. Kaster man en mine mot en skog, så tror selvsagt en av lagkameratene at du har “mistet” håndgranaten - og løper derfor for å “hente” den. Resultat: en sprengt lagkamerat til.
De setter seg ofte fast i trær. Fordi de tror treet ikke er der, og står og løper inni treet. Du kan ikke klare oppdraget uten å ha alle gjenlevende lagkamerater med deg, så det blir til at du skyter ham.
Mitt håp er at det er dette området spillutviklerne fokuserer mest på. Jeg driter i grafikken. Ikke misforstå; det er fint med pen grafikk og sånn, men spillbarheten kommer helt klart foran. I framtidens fotballspill må en kunne forvente at motspillerne ikke går på samme finten gang på gang på gang. At man ikke kan score mål på samme måten gang på gang på gang. I gamle Super Soccer på SNES scorte man alltid hvis man kom skrått på keeperen. Slikt må lukes vekk. Det er blitt litt bedre i de siste fotballspillene, men fortsatt er de relativt monotone.
I realiteten er mangelen på kunstig intelligens grunnen til at det å spille mot et annet menneske er mye fetere enn å spille alene. Fordi et annet menneske går ikke på samme finten to ganger på rad. Fordi et annet menneske lærer av sine feil. Hadde de kunstige motspillerne gjort det samme, hadde spillene blitt hevet til et nytt nivå. Selv gamle PacMan hadde fortsatt vært et fett spill hvis uhyrene lærte av sine feil. Hvis de ikke stod i samme hjørnet hele tiden. Hvis de samarbeidet taktisk seg imellom for å ta deg. Da hadde det vært noe. Og; da hadde det ikke gjort noe at spillet bare består av noen streker og rundinger.
Vi kan jo bare håpe på en bedre framtid. Kjenner jeg spillbransjen rett, så kommer imidlertid de første spillene på de nye konsollene, XBOX360, PS3 og Wii, bare være pene varianter av kjente spillkonsepter. Super Mario hopper i en penere bakgrunn liksom. Det holder ikke.
Jeg forventer at i løpet av de to første åra av de nye spillkonsollenes levetid kommer vi til å se spill der fienden virkelig er smart. Spill der fienden ikke bare lærer av egne feil, men også utnytter dine. Spill man kan bryne seg på.
Hittil har spillbransjens svar på økte utfordringer stort sett ligget i at de har gjort det slik at helten, altså deg, dør fortere. Enten med å gi deg mindre liv, eller færre kuler.
Det holder ikke i framtiden.


















Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: