Polygame bør få adoptere

Hvis formålet med adopsjon er at barnet skal ha det bra, så bør absolutt polygame få adoptere. Fordelene er enorme. Men, det skal vi komme tilbake til. La oss først forklare hva begrepet poligami betyr:
Polygami er å være gift med flere personer samtidig. I mange kulturer er dette helt vanlig. Polygyni, at en mann er gift med flere kvinner, er den mest vanlige formen rent generelt. Poliandri, altså at en kvinne er gift med flere menn, er utbredt i visse hinduistiske kulturer.

Barn som blir adoptert bort, har naturligvis et behov for foreldre. Enslige får ikke adoptere så vidt jeg vet. Man må være minst to personer, ha stødig inntekt og bo i såkalte møblerte hjem. Jeg kan ikke skjønne annet enn at poligamiske familier må oppfylle disse kravene så det virkelig ljomer i veggene hos Barnevernet.

Det sier seg egentlig selv. Er man ti foreldre, for eksempel en kvinne og ni menn, så tjener husholdningen rimelig brukbart totalt sett. Hvis hver person i snitt bare tjener 200 000, blir dette 2 millioner samlet. Nok til å kjøpe bleier for å si det sånn.

Et annet viktig aspekt er selvsagt at hvis man har flere foreldre så er det alltid en forelder å ta av. Det vil alltid være noen tilgjengelig for å hente barnet på skolen, fortelle godnatt-historier, dra på foreldremøter, osv. I vanlige familier strekker tiden ofte ikke til når det gjelder slikt. Det sier seg egentlig selv. To foreldre har til sammen 48 timer tilgjengelig hvert døgn. De sover bort 8 av dem hver. 48-16=32. De jobber også gjerne 8 timer i tillegg. 32-16=16.

Vanlige familier har altså max 16 timer å bruke på et barn. Men, hva hvis det var 10 foreldre med i bildet?

Ti foreldre = 240 timer hvert døgn.
minus 8 timer soving = 80 timer
minus 8 timer jobb = 80 timer
Sum=  80 timer.

Ti foreldre kunne altså teoretisk sett brukt 80 timer hvert døgn på et eneste barn.
Da burde det være tid til å lese godnatt-historier. Fordelen med dette er selvsagt vanvittig. Man kan gjøre masse for barnet samtidig. En kan lage middag. En kan hente barnet på skolen. En kan være på foreldremøte. En kan ordne en lekeplass i hagen. En kan ordne ditt og en annen datt. Samtidig. Det har ikke vanlige familier muligheten til. Hvis en forelder henter barnet på skolen, så kan ikke den samme forelderen samtidig være på foreldremøte. Monogame forhold har slike begrensninger. Det taler ikke i barnets interesse.

Er det barnets beste man tenker på, ja så bør polygame få adoptere. Helt klart.