Til alle sosialister

Mimir, leder i den lurvete organisasjonen Rød Ungdom, har altså gått til spontanangrep på undertegnede. Fordi undertegnede skrev i en post hva sosialisme er for noe, hva søken etter sosialisme har ført til og om hvor forvirrende det må være å være sosialist og så hevde at man egentlig er noe annet.

I tiden etter at denne posten ble skrevet, så har sosialistene virkelig satt alle kluter til. De har skrevet kommentar på kommentar. Noen har vært voksne og prøvd å forklare hvordan ting, etter deres mening, hører sammen. Men, storparten av kommentarene fra sosialister, eller iallefall fra de som forsvarer sosialismen, har vært patetiske. Det er ingen argumenter. Det er ingen henvisninger til kilder som kan underbygge det de skriver. Det er utskjelling fra ende til annen:

“Gir det meg rett til å kalle deg TOSK nå??? JA!”

“Det er så uintelligent! Gutt som har pugget leksikon. Du prøver, men får det desverre ikke helt til:(”

“Prøv igjen! Idiot…”

Jeg tenker at det må være fryktelig å være sosialist. Alt dette sinnet. All denne aggresjonen. All denne naiviteten. Hele denne usikkerheten. Det må være vanskelig å bære.

Og så blir det etterlyst hvilke historiebøker jeg henter stoffet til mine utsagn fra. Vel, jeg har studert emnet. Har litt Statsvitenskap. Der politisk filosofi inngikk. Har selvsagt også det obligatoriske innføringsfaget Politisk idehistorie fra Videregående. Uten at det har stor betydning. For Politisk filosofi er nå engang et diskusjonemne; det finnes ingen fasit. Jeg kan ha min mening, og sosialistene kan ha sin. Og så kan vi enes om at vi er uenige - uten å kalle hverandre idioter eller uintelligente.

Jeg har jo bare prøvd å kategorisere sosialismen. Altså at sosialismen er ideologien, og at kommunismen er politikken. Ideologier er svevende tanker om hvordan man vil samfunnet skal se ut, og politikken er veien til dette samfunnet. Sosialisme er altså intet annet enn et mål. Dette målet forsøkte russerne å nå gjennom politikken Kommunisme, som dessverre førte til 30 millioner drap fra Stalins hånd.

Det er jo vitterlig litt merkelig at kommunistene hyler om demokrati, at folket skal ta over styringa - når for eksempel Sovjet kanskje var det mest elitestyrte samfunn verden noengang har sett. Jeg tror kommunistene lukker øynene. Jeg tror de fortrenger galskapen. Hvis den verdenen de higer etter er så fryktelig, så er det best å gå med mørke solbriller for å slippe å se ondskapen. Hvorfor de går i så stygge klær ellers, har jeg ennå ikke funnet noen forklaring på. Ser du en ungdom med grønn hanekam så kan du nærmest forvente at denne ungdommen mest sannsynlig er sosialist. Hanekammer er visst “statements”.
Væpna revolusjon er et populært begrep på venstresiden. SU og RU har vel programfestet væpna revolusjon til og med. Sier litt. Særlig når disse to partiene skal være såkalt “for fred”. Begrepet “fredselskende” er altså litt flytende der i gården. Det er greit med fred, men først skal det skytes litt slik at “folket” skal få overtatt “makta”.

Jeg tenker at sosialistene sliter med de samme problemene som populistene i Fremskrittspartiet. De vet nemlig ikke hva populisme er heller. Et populistisk parti er altså stiftet for å protestere mot et eller annet. FrP het i begynnelsen Anders Langes parti, og ble stiftet i protest mot skatter og avgifter. Senere utvidet de dette til å gjelde også svartinger. SV er historisk sett også et populistisk parti; stiftet i protest mot Norges innmelding i NATO. Men, du ser ingen SU’ere som går rundt å kaller seg populister av den grunn - selv om de selvsagt er det. De kaller seg heller kommunister - noe de kanskje heller ikke er.

Jeg undres om ikke sosialistene burde ta seg en studietur. Til Asia. Besøke Nord-Korea. Oppleve det “effektive” jordbruket som er som tatt ut av år 1746, og som fører til at millioner dør av sult hvert eneste år. Oppleve trafikk-konstablene som står i samtlige kryss i Nord-Korea. Et land fritt for biler. Men, der står de likevel, trafikk-konstablene, og dirigerer trafikk som i beste fall bare finnes inni deres egne hoder. Så kan sosialistene oppleve hvor morsomt det er å søle vann, kaffe, whatever, på et bilde av Nord-Koreas leder Kim Jong-il, som selvsagt finnes overalt. Landet er tapetsert med bilder av denne despoten. Søl på et av dem straffes selvsagt, i god kommunistisk ånd, med dødsstraff.

Deretter kan sosialistene gå over grensen til Sør Korea. Et land bygget opp i beste amerikanske stil. Turbokapitalisme på sitt beste. Sør Koreas har idag en levestandard som ligger noe over den de har i Storbrittania. Selvsagt finnes det problemer også i Sør-Korea, det er ikke det. Men, du slipper altså å dø ved henging selv om du søler vann på et bilde av Roh Moo-hyun. Dessuten finnes det, ulikt Nord-Korea, mat i Sør-Korea. Javel, de synger ikke Internasjonalen hver morgen - men de slipper iallefall å sulte.

Nå bruker jo sosialister flest, etter min erfaring, å være svært så beleste og oppegående mennesker. De har lest alt av Marx. Alt av Mao. Alt av Burke. Alt. De kan argumentere for sitt syn på en reflektert måte. De innser at sosialismen neppe er eneste veien til himmelen, og at ting lett kan gå, har gått, galt i land som har forsøkt seg på det sosialistisk eksperimentet. Historien klarer derimot ingen av dem å rømme fra. Sosialismen har, historisk sett, ikke ført til annet enn drap, matmangel og nød. Sosialister flest forstår dette. De henviser ofte til at heller ikke i kapitalistiske land er alt fryd og gammen.

Og de har selvsagt rett. Det USA driver med er ikke alltid rett bare fordi det er amerikansk liksom. Behandlingen av fanger på Guantanamo er ikke noe å være stolt av. USA har også “grepet” inn på samtlige kontinenter utenom det Australske siden den andre verdenskrig. Heller ikke noe å rope hurra for. Det finnes fattigdom også i USA. Det finnes urettferdighet i Irland også. Det finnes urettferdighet overalt. Høyrefolk lukker ikke øynene for slikt. Kapitalister innser at intet tre vokser inn i himmelen.

Det blir altså ikke fryd og gammen uansett hvilken vei en velger.

Ta Singapore. På femtitallet var landet en sump. Det var ingenting. Hungersnød og fattigdom om en annen. Et høyrestyre tok over, og senket skattene og avgiftene umiddelbart. Singapore begynte derfor å tiltrekke seg bedrifter utenlands fra, som ville utnytte den billige arbeidskraften og det gunstige avgiftsnivået landet hadde. Pengene landet tjente på disse bedriftene, investerte man i skoler. Etterhvert ble innbyggerne bedre og bedre utdannet. Singepore begynte å tiltrekke seg bedrifter som stilte krav til utdanning. Bedrifter som er avhengige av den mennesklige kapital; Forsikringsselskaper, Banker, osv. Og vi vet jo alle hvor landet er idag; rikt som bare det. Singepore er blant de rikeste landene i hele Asia. Singapore er et finanssentrum.

Men, du kan fremdeles bli dømt til døden ved henging hvis du smugler 2 gram hasj inn i landet. Altså ikke bare fryd og gammen. Det er sikkert noen som sulter også. Det er sikkert uteliggere selv i Singapore. Men, en ting kan vi være sikker på:

Det er bedre å leve i Singapore og Sør-Korea enn å leve i Nord-Korea eller i Venezuela.

Tror dere sosialister også det?