Dette er et lite utdrag av Olje- og Energiminister Odd Roger Enoksens topptopp hemmelige dagbok, som en enda mer hemmelig medarbeider har klart å få kloa i.
Kjære dagbok.
Jeg har virkelig fått smaken for kameler nå. Det rart dette med å svelge kameler. De glir lettere ned etterhvert som man blir vant til smaken. I den siste tiden har jeg slukt mange, kjære dagbok.
Først var det jo saken med denne bilen til skarve 800 000 bols jeg skulle benytte på Andøya i helgene når jeg har fri. Hallo! Man er da Olje- og Energiminister! Man kan jo ikke kjøre rundt i en Fiat! Men, så fikk pressen tak i saken - bare siden jeg poserte i en speedo på panseret til bilen i Se&Hør liksom. Hvem hadde vel trodd det?
Ble kallt inn på sjefens kontor igår. Ikke kontoret til mellomlederen min Jens Stoltenberg, nei jeg ble kalt inn på hans sjefs kontor; Gerd Liv Valla. Hun styrer Norge. Hun går foran Kongen, Stortingspresidenten, Statsministeren, ja til og med foran Ari Behn. Anyway, sjefen, altså Gerd-Liv, ville at jeg skulle snu i saken om hvem som skal bli styreleder i Statoil. Snill som jeg er, eller rettere sagt; lydig som jeg er - valgte jeg å følge sjefen. Det betyr at jeg må svelge noen kameler igjen, men det gjør ingenting - fordi denne gangen går de ned medhårs. Dessuten lovte sjefen at jeg skulle få låne hennes Volvo til 800 000 bols en helg i året. Det gleder jeg meg til.
Kjære dagbok, det er så lett å være minister. Man får alltid beskjed om hva man skal mene, og om hva man skal gjøre. Sjefen Gerd-Liv sier ifra hvor skapet skal stå, og så flytter jeg det bare for henne. Det er kjempelett!
Jeg vet at Jens mener det samme.
Vi snakkes, Kjære dagbok.
Hilsen
Odd R - pusen din.
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: