Vampus tar opp et poeng i en post for litt siden, at ikke alle har barnehageplass. Forsåvidt et helt greit poeng. Og det ganske så viktig også. Hovedpoenget mister hun likevel: hvorfor klager egentlig småbarnsforeldrene på at de ikke har barnehageplass?
Hvorfor er det slik at folk blir lei barna sine etter vel ett år? Hvorfor gjør de så mye for å få barn, og så alt de kan for å bli kvitt dem så snart de lærer å gå? Etter min mening er det ikke barnehagene som er problemet - det er foreldrene.
Foreldre må lære seg at det å få barn betyr visse endringer i livet. Man kan ikke gå på byen hver helg. Ammer man, ja så må man passe hva man spiser. Har man først fått barn, ja så får man da også ta konsekvensen av det. Kanskje betyr det at man må bytte ut Toyota MR2en med en Volvo. Kanskje betyr det at man må flytte i en større leilighet. Kanskje betyr det at man må være borte fra jobb. Det er snakk om konsekvenser. Og om å ta konsekvensene som voksne folk.
Jeg blir gal når jeg ser babyer på 3 måneder på cafe. De hyler støtt og stadig og er utilpass. Men, babyen må bare ligge der i en vogn fordi mor skal høre siste sladder, og drikke Kaffe Latte med vaniljesmak.
Det er det som er så feil med barnehagedebatten. Man snakker ikke på vegne av barna. Nei, det er foreldrenes ønske om fritid fra egne barn det egentlig handler om. Hadde barnehagedebatten handlet om barnas beste, ja så hadde vi neppe hatt barnehager. Da hadde barna vært der de hører hjemme de første åra; hjemme hos mor. I gamle dager var barna hjemme og hjalp mor i huset fra de lærte å gå. Hjemme lærte de seg hardt arbeid og, ikke minst, folkeskikk. Opplevelsen og respekten for hardt arbeid er like fraværende som folkeskikk i den nye generasjonen borgere.
Det er ikke så rart heller. Barna kommer i andre rekke. De skal ligge stille i vogna det første året mens mor drikker Kaffe Latte. Fra år to til år 25 skal det offentlige ta seg av barneoppdragelsen. Og i hele denne perioden skal barna være med mor på åtte timers handleturer hver jævla helg. Fordi mor skal ha nye sko.
Ta dere av barna deres. Lær dem folkeskikk. Lær dem å hjelpe gamle damer over veien. Lær dem å jobbe. Ja, så har dere gjort noe bra for dem. Ikke bare send dem i barnehager og overlat alt til andre. Det er deres egne barn, ikke barnehagetantenes barn.
Husk det.


















Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: