Hardporno på storskjerm

Melodi Grand Prix, de homofiles nasjonaldag, gikk av stabelen i kveld. Finland vant. Dagen før, altså igår, var det en annen vinner som triumferte i Athen. Det var iallefall en som kom først - for å si det slik. En eller annen luring fant ut at storskjermene i pressesalen kunne vise noe litt mer spenstig enn “Grand Prix Nytt”. Porno i sin hardeste form flommet ut av storskjermene til spesielt Tyrkernes store fortvilelse, uten at akkurat det nødvendigvis kom som noen stor bombe. I Tyrkia kommer man som kjent helst i det stille.

Anyway, jeg lurer på hvordan menn alltid klarer å bruke ny teknologi til å fremme porno? Hvorfor det tar max 10 minutter fra en ny dings er lansert - til det finnes hardporno tilgjerngelig på den aktuelle dingsen. Historien gjentar seg gang på gang. Den gode gamle VHS videospilleren befinner seg, eller har befunnet seg, i ethvert hjem i den vestlige verden. Utbredelsen av den skyldes en og alene pornoindustrien. Ikke tro noe annet.

Jeg for min del har flere ganger vurdert å samle noen kompiser for å leie Tromsø Kinos største sal. For å spille Playstation. Det hadde vært noe det. Tenk deg Burnout 3 Takedown på et lerret som måler 10 ganger 30 meter. Hadde vært ganske stilig vil jeg tro. Men, jeg tror ikke jeg ville valgt å leie en kinosal sammen med noen kompiser for å samonanere til porno. Der trekker jeg grensen.

Melodi Grand Prix, de homofiles nasjonaldag, er en merkelig konkurranse. Vi i Norge kan forlyste oss med den mer enn i overkant uforskammede kommentatoren Jostein Pedersen, som i årets konkurranse mente at Carolas dansere passet perfekt til en militærparade i Nord Korea. Fantastisk morsomt. Og egentlig sant.

Det mest morsomme med hele sirkuset Melodi Grand Prix er likevel avstemmingsdelen. Vi gir alltid poeng til Sverige, Danmark og Finland. Svenskene gir poeng til oss, danskene og finnene. Kypros gir alltid 12 poeng til Hellas. Tyskerne gir alltid 12 poeng til Tyrkia. Nede på Balkan ble det litt i overkant synlig hvordan stemmene fordeles. De nye statene etter Yugoslavias kollaps ga alle hverandre sine respektive poeng. FYROM ga Kroatia 12 poeng og omvendt. I Melodi Grand Prix virker det som selve sangen er underordnet - det avgjørende er hvor mange naboer du har.

Til tross for dette enkle faktum har altså Norge vunnet ved flere anledninger. Irland, et land så og si uten naboer - har vunnet masse ganger. Og Finland vant altså iår. Med en sang som neppe kan kalles sang. Tortur er en mer riktig betegnelse. Litauen med “We are the Winner” synes nå iallefall jeg var det beste bidraget. De la ikke akkurat skjul på hva de kom for. Her var det ingen høyere kunsternisk ide bak, her var det ingen symbolikk du omtrent må være narkoman for å forstå. Her var det Stem på oss! Stem på Oss! For vi er vinnerne!

Anyway, vi endte langt nede på listen. Christine Gulbrandsen, som er en søt og flink artist, gjorde en hederlig innsats. Vi kan ikke være skuffet. Hvis vi er riktig heldige - så slipper vi å være med til neste år. Kanskje NRK da kan bruke lisenspengene til å vise noe litt mindre homofilt; noe med litt mer substans - for eksempel en reprise av Norge mot Brasil fra Frankrike VM?