Marianne Aulie og Vebjørn Sand er visstnok blitt forulempet på det groveste av en skarve produsent i Nordisk Film, Stig Andersen. Sand og Aulie får sine pass påskrevet så det holder. De møttes igår på Tabloid. Veldig spennende. Særlig fordi både Marianne og Vebjørn var skikkelig sinte. De skjelte ham ut på styggeste vis. Han fikk dem i stereo; Marianne i studio og Vebjørn over satelitt fra New York.
Vebjørn kallte ham blant annet “provinsiell”. Marianne følte kritikken litt sterkere. Hun følte at Stigs angrep på hennes kunst var et angrep ikke bare på henne, ikke bare på kunsten hennes, ikke bare på overflødig kunst, men også - hold deg fast - et angrep på kvinnen.
Fantastisk.
Hun virket nærmere forstyrret denne dama. Hun presterte faktisk å plukke opp en flaske Champagne, sprutet litt på dette ubrukelige bildet hun kaller “kunst” - for deretter å sprute litt på Stig. Jeg har aldri vært så imot kunsterlønn før. Er det slike idioter som hever kunsterlønn i dette landet, så må kunstnerlønnen avskaffes - hvis den forhåpentligvis ikke allerede er det. Ærlig talt; skal man se denne “dypere” meningen i disse bildene hun har malt av klovner så må man parkere hodet ned i en ti-litersbøtte med hvitt pulver hver helg. Hun jobber med kjærlighet og barn sier hun. Javel, det gjør ansatte i barnehager også. Uten at de spruter Champagne på noen av den grunn.
På Viking Stadion har de heist opp et gammel vrak av en Audi over inngangspartiet. Som en slags prikk over den berømte i’en. I en kommune på Vestlandet har de hevet rustne bilhjul ned i en myr. Kunst kallte kommunen det, og betalte gladelig regningen på vel en halv million kroner for disse rustne hjulene. Myra var gratis. Den var nemlig der fra før.
Fantastisk.
Kunst eller ikke kunst. Det er omtrent som homokaffe. Skal man drikke homokaffe bør man være homo. Skal man få noe ut av kunst må man være narkoman.
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: