Min forakt for kvinnen

Jeg har hørt om en bok med tittelen “Min forakt for kvinnen”. Eller var det “Min forakt for fotball”? Jeg vet ikke. Husker ikke. Bryr meg ikke. It does not matter, som vi sier pÃ¥ engelsk. Whatever.

Men, jeg kunne godt tenkt meg å skrive en slik bok selv. For Gud for en forakt for kvinner jeg av og til føler. Ikke hat, bare forakt. Jeg liker kvinner, ikke misforstå. Men av og til er kvinner rett og slett helt jævlige å være i nærheten av.

For eksempel: Var du ute å kjørte nå i påsken? Og så en bil som var parkert enten rett oppå, eller rett over en bakketopp? Da var det med 99% sannsynlighet en kvinne som hadde plassert den der. Kvinner tar nemlig ikke hensyn. De bare durer fram. Dette ser vi lettest ved et eventuelt skosalg i en eller annen skobutikk. Bare kvinner klarer å skaffe seg minst tredve uvenner i en og samme butikk for å spare 19 kroner og 90 øre på et par sko de uansett har for tjukke ankler til å kunne bruke.

Tenk deg videre at du er pÃ¥ en konsert. Tenk deg et stappfullt lokale. Menn Ã¥ler seg fram for Ã¥ ikke skubbe borti noen, eller for Ã¥ slippe Ã¥ søle ut ølet de akkurat har kjøpt. Kvinner durer fram som en snøfreser i full krig med 30 centimeters lag med nysnø. De presser seg bare fram med øl i den ene hÃ¥nden, en idiotisk venninne i den andre og en tredve kilos hÃ¥ndveske rundt skulderen. Ikke et ord. Ikke en unnskyldning. Ikke engang et “Oojj sann”. Bare fram, fram, fram. Press, press, press. Dulte, dulte, dulte. Vanvittig irriterende. Og, veldig kvinnelig.

Tenk dessuten pÃ¥ kvinner bak rattet. Det engelske ordet “Up-tight” fÃ¥r en ny mening. Kvinner flest sitter sÃ¥ anspente bak rattet at selv passasjerene blir redde. Menn derimot har en helt annen tilnærming til det Ã¥ kjøre bil; den avslappende. Setet bak og en hÃ¥nd pÃ¥ rattet. Den andre i skrittet eller pÃ¥ stereoanlegget. Kvinner? Rak rygg. Nesen nesten inni frontruten. Begge hender tviholdende pÃ¥ rattet. 40 km/t i en 60 sone. Titten Tei er en mer avslappet type enn kvinnelige sjÃ¥fører. Skrekkelig irriterende. Særlig nÃ¥r en ligger bak dem.

Jeg begynner å innse at det forskjell på kvinner og menn. Jeg tror til og med at jeg har funnet forskjellen; kvinner er ambisiøse slitere og menn er drømmere. Denne forskjellen ser vi lettest i skolen idag. Kvinnene durer fram bevæpnet med lekselesing og menn henger på den lokale puben. Kvinner scorer høyere enn menn på alle områder, foruten de områdene der fysisk styrke har noe å si. En forskjell som før eller siden vil forsvinne. Hvorfor?

Fordi menneskeheten fÃ¥r maskiner til Ã¥ gjøre flere og flere oppgaver. Fysisk styrke fÃ¥r mindre og mindre betydning. Dessuten kan ting tyde pÃ¥ at den fysiske forskjellen blir mindre uansett. Kvinner trener mer enn menn. De trener stepping og yoga, men likevel. Dessuten; et bevis pÃ¥ at kvinner nærmer seg den fysiske styrken til menn ser vi pÃ¥ de “kvinnelige” kulestøterne fra Øst-Europa, og blant sentralstyret i kvinnegruppa Ottar for eksempel ;)

Med tiden tror jeg faktisk at begrepet “likestilling” snart ikke vil handle om kvinners vei opp og fram. Men om menns overlevelse i et samfunn fyllt med overambisiøse, dresskledde kvinner som ser ut som de har fÃ¥tt et helt kosteskaft stukket opp der solen aldri skinner.

MÃ¥tte den dagen aldri komme.