Regjeringens forvaltningsplan for oljevirksomhet er ute. Lofoten vernes. Barentshavet utenfor Finnmark får klarsignal. Altså: Lofoten skal overleve, mens Finnmark skal dø. Ironisk nok er de fleste Finnmarkinger for oljeboring i nordområdene. Det er egentlig ganske rart, når en tenker etter.
Fordi oljevirksomheten vil få konsekvenser for livet både under vann og på landjorda. En ting er nå den visuelle forsøplingen et anlegg som for eksempel Snøhvit representerer, men langt viktigere er de betydelige Co2-utslippene og de mange tonnene med kjemikalier som skal dumpes i havet. Snøhvit alene betyr for eksempel Co2-utslipp som tilsvarer utslippene til omtrent 300 000 biler, ifølge tall fra Statens Forurensningstilsyn. Statoil har søkt, og fått tillatelse til å dumpe 50 000 tonn kjemikalier i havet rett utenfor Hammerfests “strand”. Hammerfestingene kommer til å svømme i olje og kjemikalier, bokstavelig talt. Og, husk at dette ikke er engangsutslipp. Dette er årlige utslipp. I tillegg kommer den vanvittig intensive trafikken til havs. Gassen fra Snøhvit LNG skal jo hentes. Denne trafikken vil være den største trusselen mot miljøet, det er alle enige om. Ulykker skjer jo som kjent.
Når det gjelder en sak som for eller mot oljeboring i nordområdene, må man veie fordeler og ulemper. Ulempene er mange. Barentshavet er verdens mest sårbare havområde. Hverken dyrelivet til havs og lands tåler katastrofer. Finnmarksvidda tåler ikke Co2 utslippene. Ser en på oljeeventyret med miljøbriller på, er oljeeventyret ikke lenger en koselig historie. Det er en grøsser.
Fordelene? Vel, det er én eneste fordel med dette. Ok, to: arbeidsplasser og penger. Arbeidsplassene er det viktigste. Det er iallefall disse arbeidsplassene ordførere fra Helgeland til Kirkenes har hylt om de siste åra. Det er ikke rart at de hyler om sine innbyggeres ve og vel. Men, det er veldig få av innbyggerne i de respektive kommunene som faktisk skal jobbe på verkene. Finnmarkinger flest har ikke den kompetanse som kreves for å jobbe i en slik industri. Ok, i byggeperioden vil lokale entreprenører kunne få kontrakter, men i produksjonsfasen på 30-40 år er det lite trolig at Nordlendinger vil jobbe med annet enn potetskrelling og gulvvaskere.
Den andre fordelen med dette, er pengene. Penger vi forsåvidt trenger for framtidas pensjonsutbetalinger, men likevel. Vi trenger dem iallefall ikke med det samme. AS Norge har som kjent noen kroner på bok allerede.
Veier man da fordeler mot ulemper finner vi det egentlig står mellom miljøet og arbeidsplasser. Etter min mening bør ikke ødeleggelse av miljøet være et distriktspolitisk virkemiddel. Ordførere nordpå mener at distriktspolitiske virkemidler er det viktigste i denne verden uansett konsekvenser. For konsekvenser kan det bli av dette. Et havari til sjøs vil være en katastrofe for alt av liv i hele Barentshavet. Man spiller rett og slett russisk rulett med verdens matfat som innsats. Og alt dette for noen stakkars hundre arbeidsplasser!
Er virkelig folk nordpå så lite tiltaksløse og kreative at ødeleggelse av Barentshavet og Lofoten er den eneste inntektskilde de kan finne på? Hva med turisme? Hva med fisket? Hva med dem? Tror virkelig Nordlendingene at turistene kommer for å se på oljeplattformer som Ormen Lange? Jeg synes jeg ser de Tyske turistinformasjonsbrosjyrene: “Opplev oljesøl og visuell forsøpling i Finnmark! Du har aldri sett noe så stygt før! Gled deg!”
Hvis ordførerne virkelig mener dette med at arbeidsplassene betyr alt i denne verden, finnes det mange andre bransjer de kunne forsøkt seg på:
Våpenproduksjon?
Hva med en våpenfabrikk midt oppe på Finnmarksvidda? Hvor man kan produsere håndgranater utformet som Teddybjørner beregnet solgt til Al-Quida. Vi snakker penger og arbeidsplasser i stort monn. Skru sammen noen granater kan alle greie, til og med Finnmarkinger. Blir heller ikke så mye miljøødeleggelse av slikt. Hvis en ser bort fra der granaten går av.
Narkotikavirksomhet?
Det er sikkert ikke vanskelig å bygge drivhus der for eksempel Opium kan dyrkes fram. Afghanistan er ute å sykler om dagen. Her er det med andre ord en stor mulighet. Vi kunne hatt slike drivhus i hver fjord oppover fra Trondheim til Kirkenes. Til og med Nordlendinger kan vanne blomster. Inntektene er også brukbare fra slik virksomhet.
Det rareste er vel motstanden mot vindmøller. For vindmøller er de samme ordførerne imot. Fordi de er stygge. Det er et latterlig dårlig argument. For er gasskraftverk flest så jævlig pene? Er oljeplattformer en nytelse for øyet? Vindmøller har iallefall den fordelen at de kan tas ned etter en stund. Dessuten kan de jo males. Mal dem i flaggets farger, så får vi litt nasjonalisme ut av det også.
Men Vindmøller er ikke distrikspolitikk, så da kan vi ikke bygge dem. Vi må bygge oljeplattformer isteden. For arbeidsplasser er nå engang det viktigste i denne verden.
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: