En bestemor er forbannet. Hun fikk ikke ta med seg sine to 6 ukers gamle barnebarn inn på Munch-museet. Hvorfor? Fordi barn skal sitte i en spesialbygget barnevogn når de skal inn på Munch museet. Spesialbygget i den forstand at det ikke er mulig å gjemme noe i den. Munch museet har liksom ikke vært HELT forskånet for tyverier i det siste for å si det veldig diplomatisk.
Problemet her var at de to seks ukers gamle babyene var for små til å sitte i denne spesial barnevognen. Og dette var altså såååå grusomt. Utestenge seks uker gamle babyer fra kulturskatter. Tragedie!
Men- hva har nå egentlig seks uker gamle babyer å gjøre på et kunstmuseum? Ingenting. Dette må foreldre lære seg. Hvis de på død og liv skal sette barn til verden, så betyr det at livet vil bli forandret. Du kan ikke gå på byen hver helg. Du må kjøpe deg stasjonsvogn. Du må begynne å spise annet enn godterier og frossenpizza. Og det kan være tungt for enkelte, jeg vet.
Problemet er holdningen. Jeg rett og slett synes småbarnsforeldre tar seg alt for mye til rette i samfunnet. Det gjelder alt fra å presse fram barnevogner alle andre steder enn der de hører hjemme, til å klage på prisene på SFO og barnehager.
Er ikke det litt rart? At så snart de har klart å sette barn til verden, så er første tanke: Hvordan blit jeg kvitt ungen mellom 8 og 18 hver dag?
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: