Paralympics og doping

“Kvinne i kamp”:http://melk.weblogg.no/050406165623_virkelig_handicapet.html tar opp et smått alvorlig tema; juks i Paralympics. Hun stiller spørsmålet: _”Hvordan vet egentlig arrangørene at deltagerne virkelig er handicapet?”_ Interessant spørsmål. Jeg har svarene.

Kvinne i kamp spør: _”Finnes det tester, som bekrefter at den lamme svømmeren virkelig er lam i bena når han legger ut på 10.000 meteren, eller kan han med en gang han er i vannet, juksesvømme med bena…?”_

Ja det finnes tester. De er på en måte litt omvendte dopingtester. Man tester deltakerne _før_ konkurranse, og ikke _etter_.

I det overnevnte eksemplet gjør de det på følgende måte:
1. Trill utøveren opp i 5. etasje
2. Ta av ham skoene, brillene, pacemakeren og høreapparatet
3. Fortell ham at han skal hoppe ut vinduet
4. Få ham til å ta på seg høreapparatet igjen
5. Fortell ham at han skal hoppe ut vinduet

Deretter løper de ned for å sjekke. Det er to muligheter:
1. Han ligger på bakken, men skriker ikke. Da er han lam i beina.
2. Han ligger på bakken, og skriker av full hals. Da har han *_blitt_* lam.

Men, vi kan ta en gren til:

Slalom for blinde og svaksynte:
Man plasserer utøverne i et rom. Deretter sender man inn noen vanvittig pene damer. De mennene som har ståkuk etterpå, er ikke blinde, og diskvalifiseres dermed. Damer med ståkuk etterpå er fra tidligere DDR, har bart og dyp stemme. De heter også Heinz-Petra, eller noe annet ekkelt. De diskvalifiseres slik at publikum ikke skal bli kvalme. De dukker av en eller annen grunn alltid opp i Kvinnegruppa Ottar etter en stund. For å kjempe mot sexifiseringen av samfunnet og menn i styrerommene.

Dette til orientering.