Gitarkameratene skuffet ikke i skuffende lokale

Jeg har altså vært på konsert. Og, det er uhyre sjelden jeg er på konsert. Grunnen til at jeg er sjelden på konsert, er fordi jeg ikke liker den inkompetansen konsertarrangører verden over fremviser. De er på det nærmeste idioter. Men folk finner seg i det meste bare de får se idol-Alejandro synge _Hallelujah_ sammen med Kurt Nilsen, Espen Lind og Askil Holm - de nye gitarkameratene.

For det første; antallet mennesker satt til å betjene øl-tørste konsertgjengere er _alt_ for lite. Noe som fører til at de fleste ikke _gidder_ å kjøpe seg øl. Noe som betyr at arrangøren tjener mindre penger. Noe som betyr at de ansatter _færre_ mennesker til å selge øl, som betyr at _færre_ gidder å handle øl, som betyr at arrangøren tjener _enda_ mindre penger, som betyr at..du fatter skissa.

Derneste har man køen inn. Tenk deg hvis det kun var _en_ inngang på Alfheim, ellerpå Lerkendal? Hadde det vært kult? Nei. Fotballfolket forlanger tross alt mer enn kulturfolket. Noe som synes på fasiliteter. Det er like mange i kø på fotballkamper som det er på konserter - bare med den forskjell at det er ca ti til hundre ganger flere mennesker på fotballkamper. Konsertarrangører synes det er bra med køer ser det ut til.

Når det gjelder gitarkameratene Alejandro Fuentes, Espen Lind, Kurt Nilsen og Askil Holm - så var ikke _de_ dårlige. Langt ifra, de var til dels fantastisk gode. De kom riktignok en halv time for _sent_ på scenen - noe som tyder på at de mangler respekt for publikum. Men deretter - og inn - var det Hallelujah hele veien hjem. Når det er sagt, så synes jeg sammenligningen mellom de gode gamle gitarkameratene og de nye - blir til dels urettferdig. Fordi de gamle gode med Øystein Sunde, Lillebjørn Nilsen, Jan Eggum og Halvdan Sivertsen er artister med en _litt_ annen tyngde enn de nye - med Alejandro i spissen. De gamle var iallefall ikke allverdens navlebeskuende virket det som. Tror ikke ikke _de gamle_ kom for sent på scenen, for å si det sånn.

Når det gjelder lokalet, er det kun ett ord som er dekkende: grusomt. Ikke fordi det var så stygt (ikke mer enn vanlig) eller fordi det var så trangt. Nei, fordi det ikke var stoler der. Vi måtte stå! Noe som er jævlig irriterende i tre timer i strekk.

_Jeg hater konserter heretter_. Fordi jeg må stå en hel kveld rett og opp ned. Det er tungt å stå i tre-fire timer i strekk.

Og her er vi ved kjernen av problemet; arrangører synes det er _ok_ å stå i fire timer i strekk. Jeg kan opplyse om at _det_ er det ikke. Det er _ikke_ ok. Det er rett og slett jævlig. Hvor i helvete er stolene? De små bordene med stearinglys? De små serveringsdamene som svirrer rundt? Musikkfolket skjønner ikke et enkelt prinsipp innen markedsføring: Nemlig - GI EN GOD OPPLEVELSE.

Går du på konsert - og koser deg - er sjansen mye større for at du kommer tilbake. Sjansen er også mye større for at du kjøper plata til artisten. Fordi du forbinder artisten med noe positivt, og ikke med vondt i beina. Det handler rett og slett om å få folk til å trives.

Oppsummering:

Artistene: Terningkast 5
Lokalet: Terningkast -3