Søringer benekter seg ikke. Jeg var i byen i går. Trasket litt rundt. Så litt på damer. Så litt på varer. Vindu-shopping med andre ord. Og selgere? Overalt. Det var strøm. Det var mobiltelefoni. Det var kosttilskuddsprodukter. Omega-3. Whatever.
Og _hvor_ valgte disse selgerne å sette opp bodene sine i denne sprengkalde byen? Inne på et senter? Nei..ute! Og hva hadde de på seg? Dress, selvsagt. Ikke _akkurat_ det varmeste antrekket det er mulig å finne, for å si det forsiktig. Samtalene de hadde med kundene ble derfor interessante. Det var ikke langt unna filmens verden:
En eller annen blir reddet fra et snøskred eller noe annet vanvittig kaldt. Stemmen skjever, kroppen skjelver, hendene er blå. Stikkord: skjelving. Selgerne var ikke langt unna:
- H-h-hvilken (grøss) mo-mo-mobil (blæ) telefonleverandør (hive etter pusten) har du (grøss) for tiden? (skjelve)
- Chess, svarte jeg.
- D-d-d-d-da e-er d-d-d-d-det g-g-greit (skjelve og dobbelgrøss).
Jeg har aldri vært i forsvaret. Det vil si; jeg _var_ i forsvaret i hele tre timer før jeg ble sendt. Jeg er nemlig ubrukelig i krig. Jeg løper bare å gjemmer meg. Men, en kompis har vært i forsvaret. Han sa at befalet hadde sine uttrykk i de kaldeste av kalde tider:
*En god soldat fryser _aldri_, han blir bare blå og dør!*
Lurer på om selgerne har vært i forsvaret. Vi får håpe det.
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: