Om å prioritere

Jeg går utifra at vi alle mer eller mindre må prioritere hva vi velger å bruke både penger og energi på. Det handler om å dele kakestykket riktig. Om å spare litt popcorn til søndagsfilmen etter å ha tatt seg en cowboystrekk på sofaen i selskap med Tippekampen. Det handler om å prioritere.

Sett at du het Gaute. En ubehagelig tanke, javel, men prøv likevel. Du har 1000 kr. Av disse skal du spise deg mett. Men, du er til dels ekstremt glad i kunst og kultur. Derfor kjøper du deg et gjennommuglet brød, 1 liter melk som ble sur for ca ni måneder siden, og til dessert - snø. Resten av pengene kjøper du bilder for. Du er ikke mett, men du har tross alt mange fine bilder i stua.

Se nå for deg at du er en regjering. En ubehagelig tanke, javel, men prøv likevel. Du får inn 60 milliarder kroner fra bilistene gjennom skyhøye avgifter på drivstoff, skyhøy årsavgift på bil og skyhøy engangsavgift på bil. Kort sagt: du får penger i hue og rævva gjennom avgifter. Du er veldig interessert i kunst. Du ser stor mening i høre Italiensk folkemusikk i Bjørvika, du ser stor mening i å hive 8 rustne bildekk ned i en mur til en pris av en halv million pr bildekk, du ser det særlig verdifullt å opprettholde et offentlig byråkrati som på alle måter kan sees på som et endeløst sluk inn i skattesekken du har over skuldrene.

Derfor bestemmer du at bilister får være bilister. Her skal det handles kunst. Du bruker derfor de 60 milliardene på ALT ANNET enn vei og trafikksikkerhet. Dette resulterer i at veiene ligner mer på traktorstier enn veier, og at du skjemmes når normale tyskere kaller Nord-Norge et Uland siden jernbanen stopper i Narvik.

Du husker plutselig at du er en regjering - og derfor mangler skam. Du bruker derfor enda mindre penger på vei og trafikksikkerhet, men skrur likevel opp avgiftene bare noen få tusenlapper til.

Ingen kommer til å merke dem likevel.

Se nå for deg at du er en avgått regjering, i september 2009. Siv Jensen og Fremskrittspartiet har vunnet Stortingsvalget med ca 70% av stemmene. Høyre fikk de resterende 30%. Du er tilfreds med at landet er fyllt opp av kunst du kan nyte nå som du kan lene deg tilbake med lommene fulle av etterlønn for en velfortjent hvil etter alle besøkene på kunstmuseene i Østen og i Statene.

Se for deg at du lever i 2006. Du har akkurat funnet ut at du må betale 3000 spenn i årsavgift på bil. Du har lyst til å slå den ansvarlige for dette stiv. Du bestemmer deg for å la være.

Hvem er du?