Er alle politikere håpløse?

I Tromsø er det mye politisk rabalder om dagen. Først hoppet varaordfører Pia Svensgaard som representerte SV, likegodt over til storebror Ap. I og for seg i ikke noe stort problem, men i denne situasjonen ble det nettopp ett stort problem. Fordi SV var lovet varaordførerposten i en samarbeidsavtale med Ap fram til kommunevalget i 2007. Men ville Pia trekke seg? La en fra SV få posten partiet vitterlig var lovet? Neida, her skulle ingen trekke seg.

Bomben var at Pia Svensgaard ikke engang SKJØNTE hvorfor SV ble så sure. Det sier en del.

Dernest sprakk bomben om Fylkesordfører Ronald Rindestu mange byturer og taxiturer på det offentlige regning. Han spiste middager på de finere restauranter i Tromsø, sikkert med en hel drøss kollegaer, tok taxi i hytt og vær og drakk den fineste cognac. Folk flest kaller slikt “å flotte seg”. Ikke Ronald. Nei. Han kaller det “jobb”.

Noen dager etter denne bomben, sprakk neste bombe: Fylkesråd Roger Ingebrigtsen hadde ikke tatt like mange byturer, men nesten. Også han kallte det jobb.

Og nå sist: Anne Marit Bjørnflaten har hevet dobbel lønn.

Det er mye rabalder. Spørsmålet vi må stille oss er: Er politikere flest sleipinger bare ute etter å mele sin egen kake? Jeg tror vi med hånden på hjertet kan svare JA på det spørsmålet. Fordi vi kjenner oss igjen. Vi er da vitterlig ALLE først og fremst ute etter å mele vår egen kake. Det er jo derfor vi tar oss jobb. Vi er alle slik. Alle mennesker er slik, med et hederlig unntak i Mor Teresa. Det som skiller politikerne fra oss andre, er at de prøver å skjule egne frynsegoder så godt de kan. Og blir bare SÅ overrasket hvis det kommer for en dag hva de faktisk får penger for å gjøre.

Både Ronald, Roger og Anne Marit har svart at de skal betale pengene tilbake. Men det er ikke pengene som er det viktigste her. Det er den totale mangelen på dømmekraft disse personene viser. Noe som er ganske skremmende. Fordi dette er ikke hvem-som-helster. Dette er de som styrer landet.

Med dette friskt i minne, vil jeg komme med et forslag:
Politikere klarer ikke å styre penger.
Byråkratene klarer ikke annet enn å bruke penger.
JEG er dritflink til å bruke penger. Særlig mine egne.

Hva gjør vi?

Svar: Datamaskiner.

Når datamaskiner kan styre fly, så kan de jammen meg også styre en fylkeskommune uten problemer. Det kan være som i båter - noen sitter bare å følger med at datamaskinene kjører båten dit den skal.