Sverige-Kina 6-1

Jeg er altså aktiv bowler. Og aktive bowlere kjenner ofte andre aktive bowlere. Ofte blir de et lag. Jeg har spilt på mange ulike lag. Vi har spilt i serier rundt omkring. Og vi vant mye og ofte, fordi vi var ganske gode. Vi ble imidlertid aldri mestere, bare nesten. Men - det vi var gode på var navn. Fordi vi prøvde å være anderledes. Okey, nå var det som oftest sånn at det var jeg som bestemte navnene våre, men de andre syntes det var morsomme navn (tror jeg) - så da ble det slik.

Et lite utdrag av navnene våre (vi byttet navn hver sesong):

- Skrubbsår
- Sverige - Kina 6-1
- Janne Tuven

Janne Tuven - navnet sier seg selv: jeg syntes Janne Tuven (landslagsspiller i Håndball) var skrekkelig pen. Vi (jeg) hadde tenkt å invitere henne nordover for å være cheerleader, men det ble med tanken.
Sverige - Kina 6-1 er egentlig et navn Kristopher Schau fant på. Jeg leste i et blad at dette var et navn han alltid foreslo hvis det var snakk om et nytt radioprogram, eller lignende. Jeg, i likhet med ham, syntes navnet var utmerket. Det var spesielt moro når resultatene fra kampene kom i avisen. For da sto det for eksempel:
Coop - Sverige - Kina 6-1 0-4.
Istedenfor det mye mer kjedelige:
Coop - Rimi 4-0.

For hvorfor skal alt av navn være så kjedelig bestandig? Det er så gørr alt som blir funnet på. Særlig innen idrett. Da Hammerfest Idrettslag og Stein Idrettslag slo seg sammen for noen år siden, så kunne de kalt seg Steinkasterne fra Hammerfest, eller: Stein i Hammerfest. Men neida, det ble: HIF / Stein.

Da Kripos skulle skifte navn, så kunne de kalt Kripos for De farlige, de utrolige eller Skyt først- spør siden! Nei. Det ble Nye Kripos. Jeg gir meg over. Hvorfor skal alt være så seriøst bestandig? Jeg har laget noen forslag til nye navn på ting:

Dagbladet: Pupper og lår
Arbeiderpartiet: Vallas marionetter
Senterpartiet: Fjøslukt
Aetat: Hva vil du??
Kommunen: Torneroses venner